Folketrygdloven § 3-15 med lovkommentar

Et gammelt par som har spørsmål om pensjon diskuterer med en advokat

Folketrygdloven § 3-15 regulerer hva som regnes som pensjonsgivende inntekt. Den pensjonsgivende inntekten gjøres om til pensjonspoeng, hvilket påvirker blant annet tilleggspensjonen. Man tjener pensjonspoeng hvert år man har en inntekt som overstiger grunnbeløpet.


Lovteksten

§ 3-15 Pensjonsgivende inntekt

Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter skatteloven § 12-2. Som pensjonsgivende inntekt regnes også inntekt som omfattes av lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 3-2 fjerde ledd b.

Som pensjonsgivende inntekt regnes likevel ikke

  1. pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet og engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning.
  2. overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og § 17-6.
  3. barns inntekt som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre, jf. skatteloven § 2-14.
  4. introduksjonsstønad beregnet etter integreringsloven kapittel 5.
  5. støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
  6. uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger.

Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår fra og med det året medlemmet fyller 13 år, til og med det året medlemmet fyller 75 år.

Dersom medlemmet ikke betaler trygdeavgift (§ 23-3) og skatt og avgift som er utlignet sammen med trygdeavgiften, skal den pensjonsgivende inntekten nedsettes tilsvarende. Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennomføring av første punktum.

Departementet gir forskrifter om fastsetting av pensjonsgivende inntekt for året før det året da medlemmet får rett til en trygdeytelse.

Departementet gir forskrifter om pensjonsgivende inntekt for medlemmer som ikke blir skattlagt av norske skattemyndigheter, og kan herunder fravike bestemmelsene i paragrafen her

Kort forklart

Første ledd

Hovedregelen er at inntekt regnes som pensjonsgivende inntekt. Skatteloven § 12-2 lister opp ti forskjellige personinntekter. Det følger av første ledd i folketrygdloven § 3-15 at disse i utgangspunktet skal regnes som pensjonsgivende inntekt.

Andre ledd

Etter annet ledd følger det imidlertid at enkelte at de opplistede inntektene i skatteloven § 12-2 ikke skal regnes som pensjonsgivende inntekt. Dette innebærer at man ikke tjener pensjonspoeng når man mottar slik inntekt. Dette innebærer blant annet uføretrygd og pensjonsgivende inntekt i og utenfor arbeid.

Tredje ledd

Man kan opptjene pensjonspoeng ved å tjene pensjonsgivende inntekt fra det året man fyller 13, og til og med det året man fyller 75.

Fjerde ledd

Departementet har gitt en forskrift om reglene om nedsettelse av den pensjonsgivende inntekten når medlemmet ikke betaler trygdeavgift og skatt og avgift som er utlignet sammen med trygdeavgiften, se FOR-1997-12-18-1408. Det følger av denne at den pensjonsgivende inntekten vil settes ned med differansen mellom samlede pålagte skatter og avgifter, og det faktiske betalte beløpet. Etter forskriftens § 3 vil ikke den pensjonsgivende inntekten settes ned dersom differansen ikke utgjør mer enn 25 % av grunnbeløpet i vedkommende inntektsår.

Femte ledd

Dette leddet i paragrafen kommer til anvendelse når en person får rett til trygdeytelser, men ligningen for året før ennå ikke er fremlagt. Se FOR-1997-03-11-202.

Sjette ledd

Departementet har her gitt forskrift FOR-2017-02-13-179

Relevante rettskilder

FOR-2017-02-13-179

FOR-1997-03-11-202

FOR-1997-12-18-1408

Advokathjelp

Folketrygdloven er kjent for ikke å være den mest lettleste loven. Dersom du har spørsmål om trygd, pensjon eller andre ytelser, kan våre erfarne advokater hjelpe deg. Vi bistår også i rettsaker. Ta kontakt på telefon, e-post eller via kontaktskjemaet på nettsiden. Første samtale er alltid gratis og uforpliktende.

Kilder

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019