Overgangsstønad, altså stønad til enslig forsørger, beregnes ut fra flere forhold. Du kan klage på beregningen dersom NAV har lagt feil forutsetninger til grunn.
Her går vi nærmere inn på reglene for beregning av overgangsstønad, og hva du bør vite dersom du ønsker å klage på utregningen.
Når du kan få overgangsstønad
Reglene om overgangsstønad finner vi i folketrygdlovens kapittel 15.
Du må være enslig forsørger, og ha minst 60 % av den daglige omsorgen for barnet eller barna. Har du andre inntekter, vil overgangsstønaden avkortes etter nærmere regler.
Normal stønadsperiode er tre år, men den kan forlenges under spesielle omstendigheter. Du vil ikke kunne få stønad etter at barnet har fylt 8 år, med enkelte unntak.
Det vil normalt stilles krav om yrkesrettet aktivitet når du mottar overgangsstønad. Utdanning og etablering av egen næringsvirksomhet kan godtas som slik aktivitet.
Les hvordan du klager på avslag om overgangsstønad.
Beregning av overgangsstønad
I motsetning til en del andre ytelser fra folketrygden har ikke tidligere inntekter noe å si for utmålingen av overgangsstønad.
Den er flat for alle og tilsvarer 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
(Folketrygdens grunnbeløp er en standard som brukes for beregning av en rekke stønader, og som inflasjonsjusteres fra 1. mai hvert år).
Per 2021 utgjør grunnbeløpet 106 399 kroner. Det betyr at full overgangsstønad utbetales med 239 398 kroner i året, eller 19 950 kroner i månedlige utbetalinger.
Beløpet er i utgangspunktet skattepliktig, men du vil normalt komme i 0 med vanlige fradrag hvis du ikke har andre inntekter i tillegg.
Avkorting av overgangsstønad
Dersom du har en skattepliktig inntekt på 1/2 G per år i tillegg til overgangsstønaden, vil den i imidlertid avkortes. 1/2 G utgjør 53 200 kroner (2021).
For hver krone du tjener utover 1/2 G, vil det trekkes 45 øre fra utbetalt overgangsstønad.
Forventet inntekt i stønadsperioden beregnes av NAV 12 kalendermåneder framover. Den bestemmes ut fra tidligere inntekter og eventuelt hva forsørgeren selv opplyser.
Andre stønader
Du vil selvfølgelig som enslig forsørger ha rett til barnetrygd, foreldrepenger og bidrag fra den andre forsørgeren i tillegg til overgangsstønaden.
Du kan også søke om støtte til barnetilsyn. Dette kan være nødvendig for å kunne delta i aktiviteter eller ta utdanning.
Klage på utregning av overgangsstønad
Ettersom full overgangsstønad er den samme for alle, er det NAVs beregning av forventet inntekt og medfølgende reduksjon av ytelsen som kan være grunnlag for en klage.
Oftest beregnes forventes inntekt ut fra det du har tjent de tre månedene forut for søknaden. Beregningen og hvilke beløp som er lagt til grunn skal framkomme tydelig av vedtaket. I motsatt fall er det en saksbehandlingsfeil, som du også kan klage på.
Inntektene som legges til grunn
Det er ordinære inntekter som skal legges til grunn for beregning av overgangsstønd. Hvis det er ekstraordinære utbetalinger som feriepenger eller etterbetalinger etter lønnsforhøyelse, skal disse ikke inngå i en beregning av forventede inntekter.
Variable inntekter er også diskutable. Synes du NAV har tatt for hardt i her, kan du klage. Mange jobber har variabel arbeidstid, og det er ikke sikkert du lenger kan ta vakter på spesielle tidspunkter når du er alene med små barn.
Selvstendig næringsdrivende
Er du selvstendig næringsdrivende, kan det være vanskelig å anslå forventet inntekt. Som nyoppstartet vil du antakelig ikke regne med videre inntekter. Ellers må det tas utgangspunkt i regnskaper og årsoppgjør.
Dersom det viser seg at du tjener vesentlig mer enn det NAV har tatt utgangspunkt i, kan du risikere å få et tilbakebetalingskrav. Du kan også klage på vedtak om et slikt krav.
Les hvordan du klager på tilbakebetalingskrav fra NAV.
Bruk advokat til å klage
Det kan være mange forhold som gir grunn til klage til NAV i forbindelse med overgangsstønad. Fastsettelsen av forventet inntekt er bare en dem. En advokat med god innsikt i trygderett vil raskere identifisere problemene ved NAVs vedtak, og formulere en klage som blir tatt på alvor.
Du kan få fri rettshjelp når du bruker advokat til å skrive klage på vedtak fra NAV. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er 320 000 kroner for en enslig person. Med kun overgangsstønad som inntekt ligger du altså godt under denne.
Vanlige spørsmål
Hvor mye kan jeg få i overgangsstønad?
Overgangsstønad beregnes ut fra 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom du har andre inntekter over 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp, vil stønaden avkortes.
Hvor lenge kan jeg få overgangsstønad?
Utgangspunktet er at du kan få overgangsstønad i inntil 3 år, eller til det yngste barnet fyller 8 år. Det finnes imidlertid unntak fra disse reglene.
Kan jeg få overgangsstønad som selvstendig næringsdrivende?
Ja, men det avhenger av hvilken forventet inntekt du vil ha av virksomheten.
Hvordan klager jeg på beregning av overgangsstønad?
Du sender klagen til den NAV-instansen som har fattet vedtaket. Sjekk også om du kan få fri rettshjelp til å bruke advokat til å skrive klagen.
Kilder
- Rundskriv til folketrygdlovens kapittel 15
- Narvland, Runar: Trygderett i et nøtteskall, Gyldendal Juridisk 2018 (2. utgave)
- Syse, Aslak og Ingunn Ikdahl: «Regelverket for stønader til mor eller far med aleneomsorg for barn fra 1. januar 2016», Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2016 nr. 4 s 333-359
