Folketrygdloven § 13-3 med lovkommentar

En mann som ligger på gulvet etter å ha blitt utsatt for en yrkesskade som han senere vil kreve yrkesskadeerstatning for

Avgjørende for retten til yrkesskadeerstatning er om det foreligger en yrkesskade. Folketrygdloven § 13-3 definerer begrepet yrkesskade som en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. 


Lovteksten

Folketrygdloven § 13-3 lyder som følger;

«Med yrkesskade menes en personsskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13.

Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrepet ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.

Som personskade regnes også skade på protese og støttebandasje».

Kort forklart

Avgjørende for retten til yrkesskadeerstatning er, som nevnt, om det foreligger en «yrkesskade». I henhold til lovens § 13-3 første ledd må fire vilkår være oppfylt for at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade. Vilkårene er kumulative, slik at alle vilkårene må være oppfylt. De fire vilkårene er;

  1. Skadelidte er yrkesskadedekket
  2. Det er inntruffet en personsskade, sykdom eller et dødsfall
  3. Det foreligger en arbeidsulykke
  4. Det er årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden/sykdommen/dødsfallet

Første ledd

I bestemmelsens første ledd defineres begrepet «yrkesskade» som en «personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket […]». Ut fra lovteksten oppstilles det, som nevnt, fire vilkår som må være oppfylt for at skadefølgen skal kunne godkjennes som yrkesskade.

1) Medlemmet er yrkesskadedekket

En forutsetning for at det foreligger en yrkesskade, er at medlemmet var yrkesskadedekket når arbeidsulykken inntraff, jf. formuleringen «som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket». For å være yrkesskadedekket må vedkommende – i tillegg til å være medlem av folketrygden i henhold til lovens kapittel 2 – være omfattet av den persongruppe som er omtalt i lovens §§ 13-6 til 13-13. Utgangspunktet er at arbeidstakere (§ 1-8) som er medlemmer i trygden, er yrkesskadedekket, jf. lovens § 13-6 første ledd.

2) Det er inntruffet en personsskade, sykdom eller et dødsfall

Med «yrkesskade» menes en «personsskade, en sykdom eller et dødsfall» som følge av arbeidsulykke. Med unntak av bestemmelsen om at yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade (§ 13-4), gir loven ingen definisjon av uttrykkene «personskade» eller «sykdom». Ifølge NAVs rundskriv skal personskade eller sykdom forstås som en forstyrrelse av den fysiske eller psykiske helsetilstanden slik at legehjelp er ansett nødvendig. I de fleste tilfeller er det tale om fysiske skader, men også psykiske skader etter arbeidsulykker omfattes. Det er med andre ord intet krav om at vedkommende er påført en fysisk skade. Etter bestemmelsens fjerde ledd regnes også skade på protese og støttebandasje som «personskade».

3) Det foreligger en arbeidsulykke 

Det tredje vilkåret er at det er inntruffet en «arbeidsulykke». Hva som regnes som en arbeidsulykke, er nærmere bestemt i bestemmelsens annet ledd, se nedenfor.

4) Krav om årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden/sykdommen/dødsfallet

For at en skade skal kunne godkjennes som en yrkesskade, må det foreligge årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden/sykdommen/dødsfallet. Kravet om årsakssammenheng fremgår av at skaden/sykdommen/dødsfallet må «skyldes en arbeidsulykke […]».

Ifølge rettspraksis gjelder hovedårsakslæren. Hovedårsakslæren foreskriver at det først foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng der arbeidsulykken er den dominerende årsak/hovedårsak til skaden/sykdommen/dødsfallet. Det kreves imidlertid ikke at arbeidsulykken var den eneste årsaken, idet det er tilstrekkelig at arbeidsulykken var en medvirkende årsak til skaden/sykdommen/dødsfallet. Ved samvirkende årsaker må imidlertid arbeidsulykken utgjøre mer enn 50% av årsaken for at skaden skal kunne godkjennes i sin helhet – den må altså være hovedårsaken.

Annet ledd

Begrepet «arbeidsulykke» er nærmere definert i folketrygdloven § 13-3 andre ledd. Det oppstilles her to alternativer, som kan omtales som henholdsvis et markert ulykkesbegrep (annet ledd første punktum) og et avdempet ulykkesbegrep (annet ledd annet punktum).

Det markerte ulykkesbegrep

Som arbeidsulykke regnes, for det første, en «plutselig eller uventet ytre hending» som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet, jf. annet ledd første punktum. I slike tilfeller er det tale om en markert ulykkeshendelse.

Med «ytre hending» menes at det i utgangspunktet må ha skjedd noe utenfor den skadelidtes eget legeme, jf. Rt.2005.1757 (Skyggekjennelsen). Retten presiserte her at det ikke er noe vilkår at det skal ha inntruffet noe helt uavhengig av den forsikredes person, jf. avsnitt 47. Generelt gjelder at det skal svært lite til før man kan konstatere at skaden skyldes en ytre, ukontrollert begivenhet.

Den ytre hendelsen må videre ha inntruffet «plutselig eller uventet». Ifølge rettspraksis skal formuleringen «plutselig eller uventet» skal forstås som plutselig og uventet», jf. Rt.2006.1642. Begrepet «plutselig» tilsier at det ligger et tidsmessig krav om at hendelsen må ha skjedd umiddelbart eller akutt, og begrepet «uventet» tilsier at hendelsen må ha vært uforutsett. I den nevnte dom uttalte retten at det ikke er grunn til å stille store krav til det avvik fra det normale som den ytre hendelsen må representere, for de yrkesgrupper som er særlig risikoutsatt. Hva som må anses «plutselig og uventet» vil i alle tilfeller måtte bedømmes ut fra i hvilken sammenheng hendelsen finner sted.

Det følger av forarbeidene at dersom den skadevoldende hendelse fremtrer som uventet og plutselig, blir skaden som voldes godkjent som yrkesskade uten hensyn til om man egentlig kan si at påkjenningen ligger utenfor arbeidets alminnelige ramme. Det vil blant annet kunne foreligge en arbeidsulykke når en bygningsarbeider skader seg i forbindelse med at han faller ned et stilas, og dette selv om skadefølgen ligger innenfor arbeidets alminnelige ramme. Spørsmålet om påkjenningen eller belastningen ligger utenfor arbeidets alminnelige ramme, aktualiseres først når vurderingen foretas etter det avdempede ulykkesbegrepet.

Det avdempede ulykkesbegrep

Som arbeidsulykke regnes, for det andre, en «konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid», jf. annet ledd annet punktum. Kriteriene i annet punktum utgjør det som gjerne kalles det avdempede ulykkesbegrep.

Uttrykket «konkret tidsbegrenset ytre hending» gir anvisning på et tidsmessig vilkår. Dette innebærer at påkjenningen eller belastning ikke kan strekke seg ut over en arbeidsdag eller et skift, jf.  Rt.2013.645 avsnitt 40. I Rt.2005.1757 (Skyggekjennelsen) ble det imidlertid slått fast at det ikke er noe krav om «ytre hending» etter det avdempede ulykkesbegrepet. Her vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment, jf. dommens avsnitt 51.

Hva gjelder uttrykket «påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid», siktes det til et avvik fra det normale i vedkommende arbeid, jf. Rt.2009.1626 (Musikklærerdommen). Ulykkesmomentet ligger her i den usedvanlige påkjenningen eller belastningen, det vil si en påkjenning eller belastning som er utenfor det vedkommende kunne vært forberedt på i vedkommendes arbeid. Avviket kan enten bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller i at ordinært arbeid har blitt gjennomført på en uvanlig måte.

Det må vurderes hvor vesentlig avviket fra det ordinære må være før arbeidsulykke kan konstateres. Det kan likevel ikke oppstilles krav om betydelig avvik. Sentrale momenter vil være risikoen ved handlingen, om den inngår i de vanlige arbeidsoppgavene, kontrollen over situasjonen og hva skadens art kan fortelle om hendelsesforløpet. I Rt.2009.1626 (Musikklærerdommen) ble det presisert at vurderingen av om påkjenningen eller belastningen skal anses som usedvanlig, må ta utgangspunkt i hendelsens art og omstendighetene rundt denne, ikke skadens art og omfang.

Tredje ledd

Det følger av bestemmelsens tredje ledd at belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, ikke regnes som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. Ifølge forarbeidene er begrunnelsen for bestemmelsen at  de sykdommer/lidelser dette gjelder, er alminnelig utbredte og kan skyldes påvirkninger og belastninger som gjør seg gjeldende såvel utenfor som innenfor arbeidsmiljøet. De har dessuten ofte uklare og sammensatte årsaksforhold.

Relevante rettskilder

Rundskriv til ftrl kap 13 – Yrkesskadedekning 

Rt.2005.1757 (Skyggekjennelsen)

Rt.2006.1642

Advokathjelp

Lurer du på om du har krav på yrkesskadeerstatning? Eller har du behov for bistand i en konkret sak? Våre erfarne advokat bistår deg. Ta kontakt per telefon eller e-post for en uforpliktende og gratis forhåndsvurdering av din sak. Du kan også benytte kontaktskjemaet nedenfor så hører du fra oss.

Kilder

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.

Les om folketrygdloven § 25-6b her

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ti advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og bistår med NAV-klager for klienter over hele landet. Vi tar også trygdesaker som faller inn under fri rettshjelp.