Folketrygdloven § 13-4 med lovkommentar

En kvinne som føler seg tett i brystet og bruker inhalator etter å ha fått arbeidsrelatert astma

Folketrygdloven § 13-4 regulerer yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Dette innebærer at sykdommen gir samme rettigheter som yrkesskader etter lovens bestemmelser. 


Lovteksten

Folketrygdloven § 13-4 lyder som følger;

Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade. Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade.

Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade derom

a. sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle

b. vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet

c. symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og

d. det er ikke mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.

Det er et vilkår at påvirkning som nevnt i bokstav b har skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13″.

Kort forklart

Folketrygdloven § 13-4 regulerer, som nevnt, yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade, og som dermed gir samme rettigheter som yrkesskader etter folketrygdlovens bestemmelser.  Hvilke sykdommer dette er, er fastsatt i to forskrifter gitt med hjemmel i lovens § 13-4. Bestemmelsens annet ledd oppstiller de generelle vilkårene for godkjennelse av en yrkessykdom som yrkesskade, og bestemmelsens tredje ledd presiserer at påvirkningen må ha skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket.

Vurderingen etter folketrygdloven § 13-3 skjer i tre trinn;

  1. Det første som må vurderes er om påvirkningen/sykdommen omfattes av opplistingen i forskriftene. Dersom den aktuelle påvirkningen/sykdommen ikke omfattes, må et krav om godkjennelse avslås på dette grunnlag.
  2. Dersom det konstateres at påvirkningen/sykdommen omfattes av forskriftene, må det vurderes om delvilkårene i annet ledd bokstav a-c er oppfylt.
  3. Endelig må det vurderes om det foreligger annen sykdom eller påvirkning som gir et mer nærliggende eller sannsynlig grunnlag for de aktuelle symptomene, jf. annet ledd bokstav d.

Første ledd

Etter lovens § 13-4 første ledd første punktum skal visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer likestilles med yrkesskade. Bestemmelsens ordlyd tilsier at en sykdom kun kan godkjennes som yrkesskade dersom sykdommen er listet opp i forskriftene, jf. formuleringen «visse sykdommer». Ifølge første ledd annet punktum gir departementet forskrifter om hvilke sykdommer som omfattes.

Det er to forskrifter gitt med hjemmel i lovens § 13-4 som angir hvilke sykdommer som skal regnes som yrkessykdommer. Den første er Forskrift om sykdommer og forgiftninger m.v. som skal likestilles med yrkesskade, og den andre er Forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade (yrkessykdomsforskriften). I praksis er det den sistnevnte som anvendes. Yrkessykdomsforskriften lister opp en rekke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade, såkalte listesykdommer.

I vurderingen av om det foreligger en sykdom, skal det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dette innebærer at sykdomsbegrepet er dynamisk idet innholdet vil forandre seg over tid i samsvar med utviklingen innenfor legevitenskapen.

Andre ledd

Ifølge bestemmelsens annet ledd skal sykdom som angitt i forskriftene godkjennes som yrkesskade, dersom fire delvilkår er oppfylt. De fire delvilkårene er kumulative, slik at alle må være oppfylt for at en påvirkning/sykdom skal kunne godkjennes som yrkesskade.

1) Karakteristisk sykdomsbilde

Det første delvilkåret er at «sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle», jf. annet ledd bokstav a.

Et karakteristisk sykdomsbilde er i denne sammenheng et sykdomsbilde som etter anerkjent medisinsk viten er en typisk følge av yrkespåvirkning, jf. NAVs rundskriv. Det er den generelle sammenhengen mellom yrkespåvirkningen og den påberopte sykdommen som er relevant for vurderingen av dette vilkåret, jf. Rt.2012.929 avsnitt 36. Ifølge NAVs rundskriv, er det tilstrekkelig at sykdommen kan være en følge av yrkeseksponering, altså at sykdommen «er i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle».

I Rt.2013.1642 uttalte retten at det må oppstilles krav om symptomer som er «typiske og regelmessig forekommende ved den aktuelle påvirkningen», og om et sykdomsbilde som kan forventes ut fra de kunnskaper man til enhver tid har. Det ble presisert at det at vedkommende har andre symptomer enn de som inngår i et karakteristisk sykdomsbilde, ikke utelukker den aktuelle yrkessykdommen.

2) Påvirkning i tid og konsentrasjon

Ifølge annet ledd bokstav b, er det andre delvilkåret at vedkommende «i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet». Det stilles her krav om påvirkningstid og konsentrasjon.

Spørsmålet er således om søkeren i tid og konsentrasjon har vært utsatt for skadelig påvirkning i en slik grad at det kan forklare sykdomsutviklingen. Avgjørende er om det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet.

3) Symptomene må være oppstått i rimelig tid etter påvirkningen

Det tredje delvilkåret er at «symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen». Tiden som går fra den skadelig yrkespåvirkningen til symptomdebut kalles gjerne latenstid, hvorav latenstiden varierer sterkt fra sykdom til sykdom. Hva som er «rimelig tid» må dermed vurderes konkret for hver enkelt sykdom og påvirkningsform, jf. NAVs rundskriv.

4) Annen sykdom eller påvirkning

Dersom delvilkårene i § 13-4 annet ledd bokstav a-c er oppfylt, skal en sykdom godkjennes som yrkessykdom, med mindre det foreligger en annen sykdom eller påvirkning som gir et mer nærliggende eller sannsynlig grunnlag for de aktuelle symptomer. Det er således et vilkår at det «ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene», jf. annet ledd bokstav d.

Med «annen sykdom» siktes det til sykdommer som ikke omfattes av forskriften og til sykdom som ikke har noe med yrkespåvirkningen å gjøre. Med «annen påvirkning» siktes det til påvirkning som faller helt utenfor forskriften.

Når andre mulige årsaksfaktorer er klarlagt, herunder annen sykdom eller påvirkning, blir det avgjørende om disse faktorene fremstår som mer nærliggende eller sannsynlig årsak til de aktuelle symptomer enn de som fyller vilkårene i annet ledd bokstav a-c. Her må det foretas en helhetsvurdering av de mulige samvirkende årsaksfaktorer. Hovedårsakslæren er et grunnprinsipp der en yrkessykdom er resultat av samvirkende årsaker, jf. Rt.2005.495. Det må således vurderes hvor stor andel av årsaken til sykdommen som er forårsaket av yrkespåvirkning, og hvor stor andel av sykdommen som skyldes en annen påvirkning eller en annen sykdom, jf. NAVs rundskriv.

MERK: En sykdom kan delvis godkjennes som yrkessykdom dersom delvilkåret i bokstav d ikke er oppfylt, forutsatt at yrkespåvirkning har bidratt til sykdomsutviklingen. Ved delvis godkjenning må vilkårene i bokstav a-c være oppfylt. Dette følger ikke av lovteksten, men er lagt til grunn i rettspraksis.

Tredje ledd

Tredje ledd slår fast at det er et vilkår at påvirkningen som nevnt i bokstav b har skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket, jf. §§ 13-6 til 13-13. For p være yrkesskadedekket må vedkommende – i tillegg til å være medlem av folketrygden i henhold til lovens kapittel 2 – være omfattet av den personkrets som er omtalt i §§ 13-6 til 13-13.

Relevante rettskilder

Rundskriv til ftrl kap 13 – Yrkesskadedekning 

Rt.2012.929

Rt.2005.495

Advokathjelp

Lurer du på om du har en sykdom som kan likestilles med en yrkesskade? Eller har du behov for bistand i en konkret sak? Våre erfarne advokat bistår deg. Ta kontakt per telefon eller e-post for en uforpliktende og gratis forhåndsvurdering av din sak. Du kan også benytte kontaktskjemaet nedenfor så hører du fra oss.

Kilder

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.

Les om folketrygdloven § 13-3 her

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ti advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og bistår med NAV-klager for klienter over hele landet. Vi tar også trygdesaker som faller inn under fri rettshjelp.