Folketrygdloven § 13-6 med lovkommentar

En mann har forstuet fingeren som følge av en yrkesskade og han vil senere kreve yrkesskadeerstatning

Folketrygdloven § 13-6 oppstiller hovedreglene for hvem som er yrkesskadedekket og når yrkesskadedekningen gjelder. 


Lovteksten

Folketrygdloven § 13-6 lyder som følger;

§ 13-6. Arbeidstakere

«Arbeidstakere (§ 1-8) som er medlemmer i trygden, er yrkesskadedekket.

Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

For arbeidstakere på skip på 100 bruttoregistertonn eller mer regnes hele det tidsrommet de er om bord som arbeidstid. Det samme gjelder for arbeidstakere som oppholder seg på anlegg eller innretninger i oljevirksomhet til havs.

På reise til og fra arbeidsstedet gjelder yrkesskadedekningen dersom transport skjer i arbeidsgiverens regi, eller er av en slik karakter at den medfører vesentlig økt risiko for skade. Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser».

Kort forklart

Folketrygdloven § 13-6 oppstiller, som nevnt, hovedreglene for hvem som er yrkesskadedekket og når yrkesskadedekningen gjelder. Bestemmelsen oppstiller de såkalte bedriftsvilkårene, som er avgjørende for når yrkesskadedekningen gjelder.

Første ledd

I henhold til bestemmelsens første ledd er arbeidstakere, jf. § 1-8 som er medlemmer i trygden, yrkesskadedekket. Med arbeidstaker menes «enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, jf. lovens § 1-8. I tillegg til å være arbeidstaker, må arbeidstakeren være medlem i trygden, jf. lovens kapittel 2.

Annet ledd

Ifølge bestemmelsens annet ledd gjelder yrkesskadedekningen for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden».

Hva som utgjør en yrkesskade følger av lovens § 13-3. Det heter her at med yrkesskade menes en «personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket».

Formuleringen «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden» angir de såkalte bedriftsvilkårene, som er avgjørende for når yrkesskadedekningen gjelder. Bedriftsvilkårene gir uttrykk for at yrkesskadedekningen forutsetter en årsakssammenheng mellom yrkesskaden og arbeidet. Vilkårene er kumulative, slik at alle må være oppfylt, jf. Rt.2014.513. Det er videre en innbyrdes sammenheng mellom vilkårene, og vurderingen av de enkelte vilkår vil ofte gli over i hverandre.

«I arbeid»

Det første vilkåret er at yrkesskaden må være oppstått mens arbeidstakeren er «i arbeid». Ifølge forarbeidene er utgangspunktet at en arbeidstaker er yrkesskadedekket under utøvelsen av arbeid for sin arbeidsgiver i det arbeid han har i henhold til instruks eller arbeidsordre.

Kjernen i vilkåret «i arbeid» er således arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver. Denne hovedregelen praktiseres imidlertid ikke strengt. Det følger av forarbeidene og rettspraksis at begrepet «i arbeid» også omfatter gjøremål som har tilknytning til det ordinære arbeidet, jf. Rt.2014.513. Som eksempel kan nevnes hvilepauser, lunsjpauser på arbeidsstedet og vanlige trimaktiviteter. Det må imidlertid avgrenses mot rent private gjøremål, herunder arbeid arbeidstakeren utfører hovedsakelig i egen interesse.

Arbeid som utføres i forbindelse med teambuilding og fritidsaktiviter reiser særlige spørsmål. Dommen inntatt i Rt.2004.487 er her veiledende. Høyesterett uttalte her at at det viktigste kriterium ved vurderingen av om skade som er påført under fritidsaktiviteter er påført «i arbeid», er tilknytningen og nærhet mellom aktiviteten og det ordinære arbeidet. Det ble presisert at dersom arbeidsgiveren pålegger arbeidstakeren å delta på en bestemt aktivitet, må aktiviteten som den store hovedregel anses for å ha skjedd «i arbeid».

Det følger av Høyesterettspraksis, jf. eksempelvis Rt.2014.513 at dersom en arbeidstaker blir utsatt for en ulykke «på arbeidsstedet», stilles det lempeligere krav om at ulykken har tilknytning til utføring av arbeidsoppgavene. Arbeidstakeren vil da som det klare utgangspunkt være yrkesskadedekket. Av dette følger det at vilkåret «i arbeid» først og fremst har betydning når ulykken skjer utenfor arbeidsstedet.

«På arbeidsstedet»

Det andre vilkåret er at yrkesskaden må være oppstått mens arbeidstakeren er «på arbeidsstedet». Vilkåret innebærer en geografisk avgrensning, hvor det siktes til arbeidstakerens faste arbeidssted. Hva som regnes som arbeidssted, vil følgelig avhenge av arbeidets art. Dersom det er tale om ambulerende virksomhet hvor arbeidstakeren har skiftende arbeidssted, vil yrkesskadedekningen gjelde der hvor hvor arbeidet til enhver tid foregår.

Det følger av forarbeidene og rettspraksis at yrkesskadedekningen vanligvis ikke gjelder på veien til eller fra arbeidsstedet. Dette følger implisitt av § 13-6 fjerde ledd, hvor det heter at yrkesskadedekningen gjelder på reise til og fra arbeidsstedet «dersom transporten skjer i arbeidsgiverens regi». Utgangspunktet er dermed at skader påført under slik transport vanligvis faller utenfor. I Rt.2000.220 la Høyesterett til grunn at en arbeidstaker ikke er yrkesskadedekket på reise mellom hjem og første arbeidssted eller fra siste arbeidssted og hjem. En arbeidstaker anses imidlertid som yrkesskadedekket på vei mellom arbeidssteder.

Selv om skaden er påført utenfor arbeidsstedet, vil det i stor grad måtte foretas en samlet vurdering med hovedvekt på vilkåret «i arbeid». Dersom yrkesskaden er inntrådt utenfor arbeidsstedet men i arbeid, vil arbeidsstedet anses for å være midlertidig flyttet.

«I arbeidstiden»

Det siste vilkåret er at yrkesskaden må være oppstått «i arbeidstiden». Vilkåret innebærer en tidsmessig avgrensning, og tilsier at yrkesskaden må ha oppstått i arbeidstakerens alminnelige arbeidstid.

I NAVs rundskriv presiseres det at arbeidstiden i folketrygdens forstand anses som den tiden arbeidstakeren får godtgjørelse for å utføre sine arbeidsoppgaver. Dette innebærer at opphold på arbeidsstedet før og etter den ordinære arbeidstiden som ikke er i direkte tilknytning til arbeidet, ikke er omfattet.

Tredje ledd

Bestemmelsens tredje ledd regulerer yrkesskadedekningen for arbeidstakere på skip, samt arbeidstakere som oppholder seg på anlegg eller innretninger i oljevirksomheten til havs. Det heter her at hele det tidsrommet de er om bord, regnes som arbeidstid. Arbeidstakere som omfattes av denne bestemmelsen, er dermed kontinuerlig yrkesskadedekket så lenge de er om bord.

Fjerde ledd

Det klare utgangspunktet er, som nevnt, at en arbeidstaker ikke er yrkesskadedekket på vei til og fra arbeidsstedet. Bestemmelsens fjerde ledd oppstiller to unntak fra dette. Det heter her at yrkesskadedekningen gjelder på reise til og fra arbeidsstedet dersom;

  1. Transporten skjer i arbeidsgiverens regi
  2. Transporten er av en slik karakter at den medfører vesentlig økt risiko for skade

Hva gjelder det første alternativet, hvor transporten skjer i «arbeidsgiverens regi», stilles det tydelige krav til hva som er i arbeidsgiverens regi. Dette fordi arbeidsgiveren overtar den trafikale risikoen som medlemmet ellers har. I TTR-2012-921 la trygderetten til grunn at det er en betingelse at transporten er organisert av arbeidsgiveren med bruk av arbeidsgiverens egne eller leide transportmidler. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver betaler for reisetid eller yter kjøregodtgjørelse.

Unntaket for når transporten er av en slik karakter at den «medfører vesentlig økt risiko for skade», kan sees i sammenheng med arbeidstakere som arbeider i ambulant virksomhet.

Relevante rettskilder

Rundskriv til ftrl kap 13 – Yrkesskadedekning 

Rt.2014.513

Rt.2004.487

Rt.2000.220

Advokathjelp

Lurer du på om du har krav på yrkesskadedekning? Eller har du behov for advokatbistand i en trygderettslig tvist? Våre advokat bistår deg med en uforpliktende og gratis samtale. Ta kontakt per telefon eller e-post, eller benytt kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.

Kilder

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ti advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og bistår med NAV-klager for klienter over hele landet. Vi tar også trygdesaker som faller inn under fri rettshjelp.