Folketrygdloven § 9-6 med lovkommentar

Per kalenderår ytes som utgangspunkt opptil 10 omsorgsdager etter folketrygdloven § 9-6. Ved mer enn to barn økes antallet til 15 dager. Personer med aleneomsorg har rett til det dobbelte. For foreldre med et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn ytes et tillegg på 10 stønadsdager.

Lovteksten

Følgende fremgår av folketrygdloven § 9-6:

§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger

Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.

Dersom en arbeidstaker har kronisk syke eller funksjonshemmete barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger etter reglene i første ledd med tillegg av 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.

Arbeidstakeren regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, innlagt i helseinstitusjon e.l.

For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må Arbeids- og velferdsetaten ha godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.

Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det er et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om samværsfordelingen.

Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan opptil 10 av stønadsdagene overføres til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder. Det er et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten får skriftlig melding om overføringen.

Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for frilansere og selvstendig næringsdrivende, men slik at det ytes omsorgspenger etter utløpet av ventetiden, se § 9-9 første ledd.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd.

Kort forklart

Folketrygdloven § 9-6 beskriver antall dager en person har rett til omsorgspenger hvert kalenderår. Antall dager avhenger av hvor mange barn vedkommende har omsorg for og om ett eller flere av barna er funksjonshemmet eller kronisk syke. Videre har personer med omsorg alene rett til dobbelt antall dager med omsorgspenger.

Første ledd – Hovedregel

I tråd med første ledd første punktum har man kun rett til omsorgspenger i opptil 10 stønadsdager per kalenderår. Likevel har personer som har omsorg for mer enn to barn under 12 år rett til omsorgspenger for opptil 15 stønadsdager per kalenderår.

Etter tredje punktum økes antall stønadsdager for personer som har aleneomsorg. Personer som ellers ville hatt rett til 10 stønadsdager, får 20 dager. Hvis vedkommende har rett til 15 stønadsdager etter annet punktum, økes antallet til 30 dager.  Vilkåret «alene om omsorgen» innebærer at vedkommende må være alene om den daglige omsorgen for barnet, se § 15-5. Den barnet bor fast hos regnes som alene om omsorgen, uavhengig av samværsomfanget med den andre forelderen.

Hvis foreldrene har avtalt delt bosted er ingen av foreldrene alene om omsorgen, uavhengig av fordeling. En person som får felles barn med ny ektefelle/samboer, beholder sin tidligere status som «alene om omsorgen» for særkullsbarn.

Andre ledd – Omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn

Personer med omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, vil få økt antallet omsorgsdager med 10 dager for hvert av disse barna. Det er et vilkår at det er sammenheng mellom sykdommen til barnet og personens risiko for arbeidsfravær. Lovens ordlyden krever at det må være «en markert høyere risiko» for fravær. Bestemmelsens formål er å gjøre det lettere for foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn å kombinere yrkesaktivietet og omsorg for barna.

Personer som er alene om omsorgen, har rett til dobbelt så mange omsorgsdager. Samværsforeldre eller steforeldre får ikke en sevlstendig rett til flere dager, men kan likevel få overført dager etter femte og sjette ledd. Merk at Arbeids- og velferdsetaten må ha vedtatt at barnet har en funksjonshemming eller kronisk sykdom, se fjerde ledd.

Tredje ledd – Situasjoner likestilt med aleneomsorg

En person anses for å ha omsorg alene når den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barnet over lengre tid. Det må være tale om en periode på minst 6 måneder. Årsaken til manglende tilsyn må være utenfor personens kontroll, herunder innleggelse i helseinstitusjon, avtjening av verneplikt, gjennomføring av fengselsstraff m.m.

Hvis den ene forelderen eksempelvis studerer eller arbeider et annet sted i landet eller er utstasjonert i utlandet som militærpersonell er dette et eget valg og da anses ikke den andre forelderen å ha aleneomsorg.

Fjerde ledd – Vedtak fra Arbeids- og velferdsetaten

Fjerde ledd angir at utvidet antall omsorgsdager etter annet ledd ikke gis før Arbeids- og velferdsetaten har godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.

Femte ledd – Når foreldrene deler stønadsdager mellom seg

Selv om en av foreldrene er alene om omsorgen, kan foreldrene fordele stønadsdagene mellom seg basert på samvær. Etter andre punktum må foreldrene gi Arbeids- og velferdsetaten en skriftlig erklæring om fordelingen. Følgende eksempel på fordeling fremgår av rundskriv til folketrygdloven kapittel 9:

Fordeling av samvær Antall dager til den forelderen barnet bor fast hos Antall dager til samværsforelder
50 % samvær 10 10
40% samvær 12 8
30% samvær 14 6
20% samvær 16 4
vanlig samværsrett 17 3

Ved avtalt delt bosted etter barneloven § 36 for ett barn, har foreldrene totalt 10 omsorgsdager hver, uten mulighet til å fordele dagene mellom seg.

Sjette ledd – Overføring av stønadsdager

Etter sjette ledd kan en forelder med aleneomsorg overføre inntil 10 omsorgsdager til ektefelle/samboer. Partnerskap er likestilt med ekteskap, jf. § 1-5 annet ledd. Et samboerskap må ha vart minst 12 måneder.

Det følger av andre punktum at Arbeids- og velferdsetaten må få skriftlig melding om slik overføring.

Syvende ledd – Frilansere og næringsdrivende

Syvende ledd angir at bestemmelsen også kommer til anvendelse for frilansere og selvstendig næringsdrivende. Likevel gis det ikke omsorgspenger før etter ventetiden på 10 dager som angitt i § 9-9 første ledd. Det gis altså omsorgspenger fra og med den 11. fraværsdagen. Frilansere og selvstendig næringsdrivende med omsorg for barn over 12 år med kronisk sykdom eller funksjonshemming har imidlertid rett til stønad allerede den første fraværsdagen, jf. § 9-9.

Åttende ledd – Forskriftshjemmel

Med hjemmel i åttende ledd har departementet gitt forskrift om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd av 25. mars 1997. Eksempler på kronisk sykdom og funksjonshemming er hjertesykdommer, leddgikt, kreftsykdommer, alvorlige misdannelser og astma.

Relevante rettskilder

Rundskriv til ftrl. kap. 9

Ot.prp.nr. 56 (2002-2003) kapittel 5

Advokathjelp etter folketrygdloven § 9-6

Hvis du har spørsmål knyttet til folketrygdloven § 9-6, eller har behov for advokatbistand i en konflikt med NAV, ta kontakt med Advokatfirmaet Teigstad i dag. Våre advokater har god kompetanse på området, og tilbyr deg en gratis og uforpliktende samtale. Vi er tilgjengelig på telefon og e-post.

Les også vår lovkommentar om folketrygdloven § 9-5, som angir vilkårene for rett til omsorgspenger.

Kilder

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.

Les om folketrygdloven § 9-8 her

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ti advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og bistår med NAV-klager for klienter over hele landet. Vi tar også trygdesaker som faller inn under fri rettshjelp.