Folketrygdloven § 2-17 med lovkommentar

En mann som sitter i fengsel

Folketrygdloven § 2-17 regulerer medlemskap i folketrygden under fengselsopphold mv. Bestemmelsen tar sikte på å forhindre at lovens krav til bosetting i Norge, jf. lovens § 2-1, blir oppfylt grunnet tvungent opphold i fengsel eller ved annet tvunget institusjonsopphold her i landet. 


Lovteksten

Folketrygdloven § 2-17 lyder som følger;

«Vilkårene for medlemskap i trygden etter kapitlet her anses ikke oppfylt i tidsrom da en person sitter i varetekt, soner straff, utholder tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg etter straffeloven eller er anbrakt i institusjon som nevnt i barnevernloven § 4-24. Personer som var medlemmer i trygden da frihetsberøvelsen tok til, opprettholder likevel sitt medlemskap.

Dersom de forhold som førte til frihetsberøvelsen også fører til at det fattes endelig vedtak om utvisning fra riket, kan tidsrom med medlemskap etter første ledd andre punktum ikke danne grunnlag for tilståelse eller beregning av pensjon etter loven her. Dette gjelder uansett på hvilket tidspunkt utvisningsvedtaket fattes.

Dersom en person dør før det er fattet endelig vedtak om utvisning, kan barnepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle tilstås og beregnes uten hensyn til bestemmelsene i andre ledd.

Utgifter til helsetjenester for personer som ikke er medlemmer i trygden under frihetsberøvelsen, dekkes som om vedkommende var medlem i trygden, forutsatt at utgiftene ikke dekkes av andre eller av vedkommendes egne midler.

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her, herunder om anvendelsen av andre og tredje ledd og om omfanget av dekningen av helsetjenester etter fjerde ledd».

Kort forklart

Det følger av folketrygdloven § 2-1 (1) at personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden. Som bosatt regnes den som oppholder seg i Norge i en sammenhengende 12 måneders periode. Ordlyden i § 2-1 skulle da tilsi at ethvert tvunget institusjonsopphold på over 12 måneder medfører opptjening av bostedstrygd. Lovens § 2-17 presiserer at bostedstrygden ikke kan opptjenes alene ved tvunget institusjonsopphold i Norge.

Første ledd

Folketrygdloven § 2-17 (1) 1.pkt bestemmer at vilkårene for trygdemedlemskap ikke anses oppfylt under frihetsberøvelse med bakgrunn i forhold som rammes av straffeloven. De aktuelle formene for frihetsberøvelse er angitt å være «varetekt, soner straff, utholder tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg». Som frihetsberøvelse regnes også opphold i institusjon i medhold av barnevernloven § 4-24.

Den som er berøvet sin frihet i medhold av straffeloven, anses altså ikke som «bosatt» i Norge slik dette begrepet er definert i lovens § 2-1. Regelen medfører at perioder under frihetsberøvelse skal ses bort fra ved vurderingen av opptjening av bostedstrygd.

I bestemmelsens første ledd 2.pkt presiseres det at personer som var medlemmer i trygden da frihetsberøvelsen tok til, likevel opprettholder sitt medlemskap. Dette vil gjelde uansett hva som var grunnlaget for det tidligere medlemskapet.

Annet og tredje ledd

Folketrygdloven § 2-17 annet og tredje ledd inneholder reglene om bortfall av pensjonsopptjening under frihetsberøvelse for personer som utvises fra riket.

Etter annet ledd kan tidsrom med medlemskap etter første ledd andre punktum ikke danne grunnlag for tilståelse eller beregning av pensjon etter loven, dersom de forhold som førte til frihetsberøvelsen også fører til at det fattes endelig utvisningsvedtak. Regelen innebærer at soningstid likevel ikke skal medregnes ved vurderingen av rett til pensjon, dersom de forhold som lå til grunn for dommen også fører til at vedkommende blir utvist fra Norge.

Bestemmelsens tredje ledd gjør unntak fra annet ledd for barne- og gjenlevendepensjoner når personen dør før utvisningsvedtaket treffes. Barnepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle tilstås og beregnes da uten hensyn til bestemmelsen i andre ledd. Regelen er til gunst for de etterlatte.

Fjerde ledd

Fjerde ledd bestemmer at utgifter til helsetjenester for personer som ikke er medlemmer i trygden under frihetsberøvelsen, dekkes som om vedkommende var medlem i trygden. Forutsetningen er at utgiftene ikke dekkes av andre eller av vedkommendes egne midler. Regelen innebærer at utgiftene skal dekkes etter de regler som ville ha kommet til anvendelse dersom vedkommende hadde vært medlem i trygden.

Forarbeidene presiserer at dekningen i utgangspunktet skal ivareta vedkommendes helsetilstand under frihetsberøvelsen. Spørsmålet må også vurderes i forhold til medisinsk nødvendige tiltak på lengre sikt og i forhold til den antatte varigheten av frihetsberøvelsen i Norge.

Femte ledd

Folketrygdloven § 2-17 femte ledd gir departementet fullmakt til å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsen. Herunder kan det gis nærmere regler om anvendelsen av bestemmelsene i andre og tredje ledd om bortfall av pensjonsopptjening og om omfanget av dekning av helsetjenester etter fjerde ledd.

Relevante rettskilder

Rundskriv til ftrl. kap. 1: Formål og definisjoner m.m. 

Prop. 135 L (2009-2010): Endringer i folketrygdloven (medlemskap i folketrygden under fengselsopphold mv.)

Advokathjelp

Har du behov for bistand i en konkret sak? Eller har du generelle spørsmål om rett til trygdeytelser etter folketrygdloven? Våre erfarne advokater bistår deg. Ta kontakt per telefon eller e-post for en uforpliktende og gratis forhåndsvurdering av din sak. Du kan også benytte kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.

Kilder

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.

Les om folketrygdloven § 4-8 her

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ti advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og bistår med NAV-klager for klienter over hele landet. Vi tar også trygdesaker som faller inn under fri rettshjelp.