Folketrygdloven § 4-8 med lovkommentar

En dommerhammer som nettopp har blitt brukt i en rettsak som omhandlet Folketrygdloven § 4-8

Folketrygdloven § 4-8 regulerer meldeplikt og møteplikt som vilkår for dagpenger. 


Lovteksten

Folketrygdloven § 4-8 lyder som følger;

«For å ha rett til dagpenger må medlemmet melde seg om arbeidssøker til Arbeids- og velferdsetaten.

Medlemmet må melde seg hver fjortende dag (meldeperioden). Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan melding skal skje.

Arbeids- og velferdsetaten kan bestemme at medlemmet skal møte utenom de fastsatte meldingsdagene.

Dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til dagpenger bort fra og med den dagen medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på ny».

Kort forklart

Søkerens melde- og møteplikt er av sentral betydning i dagepengesystemet. Det er derfor oppstilt som et materielt vilkår for retten til dagpenger. Generelt kan det sies at melde- og møteplikten utgjør viktige regler for å sikre at disponibilitetskravet overholdes, herunder sikre kontroll med utbetalingene og jevnlig kontakt med NAV. Et av formålene med meldeplikten er å sikre pålitelig forvaltning gjennom systematisk innhenting av opplysninger som brukes til å beregne ytelsen.

Konsekvensen av unnlatelse av meldeplikten, er at retten til dagpenger faller bort fra og med den dag medlemmet skulle ha meldt seg og inntil vedkommende melder seg på nytt. Det er derfor svært viktig å overholde reglene vedrørende melde- og møteplikt.

Første ledd

I henhold til folketrygdloven § 4-8 (1) må medlemmet, for å ha rett til dagpenger, «melde seg som arbeidssøker til Arbeids- og velferdsetaten», altså NAV. Bestemmelsen gir uttrykk for at bare personer som er registrert som arbeidssøkere hos NAV, har rett til dagpenger. Generelt gjelder det at medlemmet selv må medvirke aktivt for å få utbetalt dagpenger.

Meldingen har en dobbel funksjon, jf. forarbeidene.

For det første danner meldingen grunnlag for anvisningen av dagpenger. På meldingskortet angis blant annet om vedkommende har vært helt eller delvis uten arbeid i de foregående 14 dagene. Dersom vedkommende har vært helt uten arbeid, anvises det full stønad, mens det anvises redusert stønad dersom vedkommende har hatt delvis arbeid.

For det andre gir den arbeidsløse, ved å fylle ut meldingskortet, uttrykk for at vedkommende ønsker å være reell arbeidssøker for neste meldingsperiode.

Generelt kan det sies at NAV bruker opplysningene må meldekortet til å:

  • Følge opp aktiviteten til stønadsmottakeren
  • Avgjøre om vedkommende fortsatt har rett til dagpenger, og
  • Til å regne ut hvor mye som skal betales

MERK: I tillegg til meldeplikten i lovens § 4-8, har dagpengemottaker alltid en generell opplysningsplikt etter lovens § 21-3. Mottakerens opplysningsplikt innebærer at den som søker eller mottar ytelser etter folketrygdloven, har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendige for at NAV skal kunne vurdere om han har rett til ytelsen. En side ved dette er at stønadsmottakeren også skal informere om endringer som avgjør om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen og ytelsens størrelse.

Andre ledd

Etter bestemmelsens annet ledd må medlemmet «melde seg hver fjortende dag (meldeperioden)». Det er NAV som bestemmer hvordan melding skal skje, jf. annet punktum. For å ha rett til dagpenger må medlemmet, som nevnt, etter første ledd melde seg som arbeidssøker til NAV. Deretter må vedkommende opprettholde sin status som bruker ved å sende meldekort hver 14 dag.

NAV har bestemt at melding skal skje ved å sende inn standard meldekort, og meldekortet sendes inn på fastsatt meldingsdag.

MERK: Dagpengeregelverket gir ikke anledning til å frita mottakeren fra plikten til selv å sende meldekort. Mottaker av dagpenger skal derfor ikke ha manuell eller automatisk meldeform.

Tredje ledd

Folketrygdloven § 4-8 tredje ledd bestemmer at arbeids- og velferdsetaten kan bestemme at medlemmet «skal møte utenom de fastsatte meldingsdagene». Dette innebærer at NAV, dersom det er hensiktsmessig, kan bestemme at melding også skal skje på annen måte i tillegg til å sende meldekort. Dette kan innebære oppmøte på NAV-kontoret, telefonhenvendelse eller lignende.

MERK: Dersom NAV beslutter å innkalle mottakeren til NAV-kontoret, herunder fastsetter møteplikt, har vedkommende plikt til å møte opp. Konsekvensen av å ikke møte opp blir da at retten til dagpenger faller bort i en begrenset periode. Unntak gjelder dersom vedkommende hadde «rimelig grunn» til ikke å møte, jf. fjerde ledd.

Fjerde ledd

Fjerde ledd bestemmer at dersom medlemmet «uten rimelig grunn» unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til dagpenger bort fra og med den dag medlemmet skulle ha meldt seg og inntil vedkommende melder seg på nytt. Dette innebærer at dagpengemottakeren får endret status som arbeidssøker til inaktiv fordi vedkommende ikke har meldt seg. Da er vilkårene for dagpenger ikke lenger til stede, og retten til dagpenger faller følgelig bort.

Det er verdt å nevne at vilkåret om «rimelig grunn» praktiseres svært strengt. Dommen inntatt i LB-2008-187245 illustrerer dette; lagmannsretten la til grunn at retten til dagpenger falt bort fordi meldekortet ble levert en dag for sent.

Vurderingen av om den aktuelle situasjonen gir «rimelig grunn» til å unnlate å melde seg er konkret og individuell, og det tas utgangspunkt i det aktuelle medlemmets situasjon, jf. NAVs rundskriv. Det uttales videre at manglende tilmelding må skyldes at man «uforutsett er blitt forhindret fra å fylle ut og/eller sende inn meldekortet og heller ikke kan melde seg på alternativ måte inne fristen».

Les også: Klage på avslag om dagpenger

Relevante rettskilder

Rundskriv til ftrl kap. 4: Dagpenger under arbeidsløshet 

Dagpenger

Advokathjelp

Lurer du på om du har krav på dagpenger fra folketrygden? Eller har du behov for bistand i en konkret sak? Våre erfarne advokater bistår deg med en uforpliktende og gratis forhåndsvurdering av din sak. Du kan også benytte kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.

Kilder

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ti advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og bistår med NAV-klager for klienter over hele landet. Vi tar også trygdesaker som faller inn under fri rettshjelp.