Folketrygdloven § 22-17 regulerer renter ved etterbetaling av ytelser, herunder i hvilke tilfeller renter skal ytes og hvilken rentesats som gjelder.
Lovteksten
Folketrygdloven § 22-17 lyder som følger;
§ 22-17. Renter ved etterbetaling av ytelser
«Det ytes renter ved etterbetaling i medhold av § 22-13 syvende eller § 22-14 fjerde ledd og ved etterbetaling når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med for lavt beløp. Rentesatsen fastsettes av departementet og skal utgjøre om lag halvparten av rentesatsen etter § 3 i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling.
Renter regnes fra utbetalingsdato for den enkelte termin som etterbetalingen omfatter frem til den dato da utbetalingen skjer. Ytelsene for den enkelte termin i etterbetalingen renteberegnes for seg. Rentesrente beregnes ikke.
Dersom det gjøres fradrag i en eller flere av de ytelsesterminer som etterbetalingen omfatter, fordi vedkommende har mottatt andre ytelser etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven eller har fått økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven, skal renter beregnes på grunnlag av de deler av etterbetalingen som gjenstår etter at slike fradrag er gjort.
Det ytes ikke renter for tidsrom da stønadsmottakeren eller andre som har opptrådt på vegne av ham eller hennes er skyld i at ytelsen ikke er kommet til utbetaling.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av paragrafen her.
Kort forklart
Folketrygdloven § 22-17 første ledd bestemmer at det skal ytes renter ved etterbetaling i nærmere bestemte tilfeller. Bestemmelsens annet ledd regulerer renteberegningen, og tredje ledd regulerer fradrag i etterbetalingen. Bestemmelsens fjerde ledd reguleres suspensjon av renteplikten ved forhold på stønadsmottakerens side.
Rentebestemmelsen bygger på at det særlig er grunn til å yte renter når årsaken til forsinket utbetaling er feil fra Arbeids- og velferdsetatens organer. I NAVs rundskriv bemerkes det av ordningen skal dekke opp for det reelle tapet ved at den stønadsberettigede ikke har fått den ytelsen vedkommende hadde krav på til rett til.
Første ledd
Folketrygdloven § 22-17 regulerer i hvilke tilfeller renter skal ytes og rentesatsen. Det ytes renter ved etterbetaling i følgende tilfeller;
- Ved etterbetaling i medhold av § 22-13 syvende eller § 22-14 fjerde ledd
- Ved etterbetaling når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med for lavt beløp.
Etterbetaling i medhold av § 22-13 syvende ledd
Renter skal for det første ytes når etterbetaling skjer i medhold av § 22-13 syvende ledd. Lovens § 22-13 syvende ledd første punktum fastslår at en ytelse kan gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, dersom den som har rett til ytelsen, åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi trygdens organer har gitt misvisende opplysninger, jf. annet punktum.
I henhold til ordlyden i § 22-17 (1) omfatter renteplikten alle tilfeller der det foretas etterbetaling i medhold av § 22-13 syvende ledd. Dette innebærer at renter skal gis enten etterbetalingen skyldes at den berettigede åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere, jf. første punktum, eller at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi etatens organer har gitt misvisende opplysninger, jf. annet punktum.
Etterbetaling i medhold av § 22-14 fjerde ledd
For det andre skal rentes ytes når etterbetalingen skjer i medhold av § 22-14 fjerde ledd. Det heter her at dersom den som har rett til en ytelse, helt eller delvis har fått avslått et krav om ytelsen på grunn av feil som Arbeids- og velferdsetaten, helsedirektoratet eller underliggende organer har gjort, skal ytelsen gis fra det tidspunktet den skulle ha vært gitt hvis kravet var blitt godtatt første gang det ble fremsatt. Det samme gjelder dersom avslaget skyldes ufullstendige eller misvisende opplysninger fra andre enn den som har rett til ytelsen. Henvisningen til § 22-14 fjerde ledd innebærer at det skal gis renter i alle saker der virkningstidspunktet for etterbetaling blir fastsatt i medhold av denne bestemmelsen.
Etterbetaling når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med for lavt beløp
Endelig skal rentes ytes ved etterbetaling når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter ytelser som er gitt med for lavt beløp. Dette alternativet for retten til renter er forstått noe ulikt i praksis.
I TRR-2017-3269 fikk den berettigede etterbetalt dagpenger som følge av at NAV endret beregningen av dagpenger etter nye opplysninger fra den ankende part om inntektsgrunnlaget. De uriktige inntektsopplysningene skyldtes at arbeidsgiver hadde rapportert feil inntekt. Flertallet uttalte at de beste grunner taler for å forstå lovens § 22-17 første ledd tredje alternativ slik at det må foreligge «feil fra NAVs side for at bestemmelsen skal gi rett til renter». At det senere fremkom nye opplysninger som viste at det tidligere vedtaket var uriktig, var etter flertallets syn ikke tilstrekkelig til å utløse rett til renter. I TRR-2019-1635 kom retten til en annen løsning. Det ble her lagt til grunn at det ikke kreves at NAV må ha gjort feil eller kan klandres for at vedtak er feil.
Etter sistnevnte avgjørelse synes det klart at § 22-17 første ledd tredje alternativ ikke krever at NAV må være årsak til at vedtaket er feil. I NAVs rundskriv presiseres det imidlertid at når en ytelse som er gitt med for lavt beløp rettes, krever det særskilt hjemmel for å sette virkningstidspunktet tilbake i tid, hvorav dette også gjelder når NAV retter ytelsen av eget tiltak. Den sentrale bestemmelsen for å fastsette virkningstidspunktet når NAV retter ytelser som er gitt med for lavt beløp, er § 22-14 fjerde ledd, hvor det er et vilkår at kravet helt eller delvis er avslått på grunn av «feil» som NAV har gjort. Det blir dermed tolkningen av § 22-14 fjerde ledd som i realiteten er avgjørende for spørsmålet om det skal ytes renter, og ikke bestemmelsen i § 22-17 første ledd tredje alternativ.
Rentesatsen
Ifølge § 22-17 første ledd annet punktum fastsettes rentesatsen av departementet og skal utgjøre om lav halvparten av rentesatsen etter forsinkelsesrenteloven.
Annet ledd
Folketrygdloven § 22-17 annet ledd regulerer renteberegningen. Det heter her at renter regnes fra «utbetalingsdato for den enkelte termin som etterbetalingen omfatter frem til den dato da utbetalingen skjer». Renter skal beregnes for hver av terminene etterbetalingen omfatter, fra den datoen den enkelte utbetalingen skulle vært foretatt fram til etterbetalingen blir effektuert. Annet ledd tredje punktum presiseres at det ikke beregnes rentesrenter, herunder renter på opptjente renter.
Tredje ledd
Bestemmelsens tredje ledd gir regler om fradrag i etterbetalingen. Det slås her fast at det ikke skal regnes renter av de delene av en etterbetaling som går til dekning av andre ytelser fra folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Det samme gjelder sosialhjelp etter sosialtjenesteloven. Renter skal da beregnes av de deler av etterbetalingen som gjenstår etter at slike fradrag er gjort.
Fjerde ledd
Bestemmelsens fjerde ledd regulerer suspensjon av renteplikten ved forhold på stønadsmottakerens side. For tidsrom da stønadsmottakeren eller andre som har opptrådt på vegne av ham «er skyld i at ytelsen ikke er kommet til utbetaling», ytes det ikke renter. Det siktes her til tilfeller hvor stønadsmottakeren på noe vis er årsak til forlengelse av rentetiden.
Femte ledd
Femte ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om gjennomføringen av § 22-17. Departementet har gitt forskrift om rentesats, hvorav renten skal utgjøre halvparten av renten etter § 3 i forsinkelsesrenteloven.
Relevante rettskilder
Rundskriv til ftrl kap 22 – utbetaling
Advokathjelp
Har du spørsmål vedrørende retten til renter ved etterbetaling av trygdeytelser? Eller har du behov for advokatbistand i en trygderettslig tvist? Våre advokat bistår deg. Ta kontakt per telefon eller e-post for en uforpliktende og gratis samtale. Du kan også benytte kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.
Kilder
Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.
Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.
Les om folketrygdloven § 12-2 her
