Folketrygdloven § 6-3 med lovkommentar

En dame som sitter i rullestol og en servicehund

Folketrygdloven § 6-3 angir at grunnstønad ytes til medlemmer som grunnet varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler, transport, hold av førerhund eller servicehund, fordyret kosthold eller slitasje på klær og sengetøy.

Lovteksten

Følgende fremgår av folketrygdloven § 6-3:

§ 6-3. Grunnstønad

Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter
a. til drift av tekniske hjelpemidler
b. til transport, herunder drift av medlemmets bil,
c. til hold av førerhund
d. – – –
e. – – –
f. på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen
g. som følge av slitasje på klær og sengetøy
h. til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift

Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad.

Det er et vilkår for rett til grunnstønad at de ekstrautgiftene som er nevnt i første ledd, minst svarer til laveste sats. Stønad etter høyere sats gis dersom ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen.

Grunnstønad til dekning av utgifter til transport ytes bare når vilkårene for rett til stønad er oppfylt før fylte 70 år.

Kort fortalt

For at NAV skal kunne innvilge grunnstønad, må medlemmet dokumentere at vilkårene i § 6-2 og § 6-3 er oppfylt. I den forlengelse har medlemmet en opplysningsplikt som angitt i § 21-3, mens NAV har en undersøkelsesplikt, jf. § 21-4. Dokumentasjon kan eksempelvis innhentes gjennom søknadsskjema, legeerklæring og sosial- eller trygderapport, uttalelse fra PPT, skole, barnehage eller andre. Hvilken dokumentasjon som kreves vil variere fra sak til sak. Gjennom samtale med NAV vil dokumentasjonsbehovet fastlegges. 

Første ledd – Hovedvilkår

Folketrygdloven § 6-3 første ledd angir hovedvilkårene for rett til grunnstønad. Personer som har nødvendige ekstrautgifter grunnet varig sykdom, skade eller lyte, kan få grunnstønad, for de utgiftstyper som er nevnt i bokstav a til g.

Ekstrautgifter knytter seg til de løpende utgifter som medlemmet er påført etter at sykdom eller skade inntrådte, som medlemmet ikke hadde tidligere. Dersom medlemmet har en medfødt lyte eller sykdom, må en sammenlikne med hvilke utgifter en frisk person ville hatt til samme formål. Som hjelp i denne vurderingen brukes opplysninger i SIFOs Referansebudsjett for forbruksutgifter. Enkeltstående anskaffesesutgifter dekkes ikke ved grunnstønad, men kan eventuelt dekkes etter kapittel 5, 10 eller 11.

Ekstrautgiftene må som hovedregel dokumenteres ved kvitteringer for en periode på minst tre måneder. I en del tilfeller er ikke dette gjennomførbart, og ekstrautgiftene må derfor vurderes skjønnsmessig. Det kreves imidlertid sannsynlighetsovervekt for at utgiftene er reelle og nødvendige. 

Selv om varighetsvilkåret i loven er knyttet til den medisinske tilstanden, kreves det også i praksis at ekstrautgiftene er av en viss varighet, vanligvis 2-3 år eller mer. Periodevise ekstrautgifter kan anses som varige hvis de er stadig tilbakevendende over tid. 

Videre må den medisinske lidelsen være årsak til de nødvendige ekstrautgiftene. Dette omtales som årsakssammenheng mellom lidelsen og utgiftene det kreves grunnstønad for. Dersom lidelsen er den mest sannsynlige eller mest nærliggende årsak til utgiftene, er vilkåret oppfylt. 

Bokstav a – Drift av tekniske hjelpemidler

For det første kan det gis grunnstønad for drift av tekniske hjelpemidler. Det vil typisk være strømutgifter til drift av elektriske hjelpemidler som seng, rullestol eller annet. Slike ekstrautgifter vil vanligvis ikke nå opp i grunnstønad sats 1 alene, men kan likevel sammen med andre ekstrautgifter gi tilstrekkelig grunnlag. Andre tekniske hjelpemidler kan være datamaskin eller høreapparater for sterkt tunghørte.

Bokstav b – Transport

Som følge av at utgiftene til transport må være nødvendig, må det tas utgangspunkt i det billigste transportalternativet. Det må også foreligge ekstrautgifter, noe som innebærer at det som dekkes er differansen mellom utgifter som syk og utgifter man ville hatt som frisk. De løpende ekstrautgiftene, herunder utgifter til taxi, privat kjøring som familie eller venner forestår, drift av egen bil eller økt bruk av offentlig kommunikasjon kan dekkes. Anskaffelse av bil eller andre transportmidler dekkes ikke.

Bokstav c – Hold av førerhund

Synshemmede som har fått innvilget stønad til førerhund etter § 10-7 bokstav c vil også få grunnstønad til hold av førerhunden i tråd med § 6-3 bokstav c. Det ytes grunnstønad etter sats 3.

Bokstav f – Fordyret kosthold ved diett

Alle krav om grunnstønad for fordyret kosthold skal som hovedregel underlegges en individuell behandling. Den aktuelle dietten må være alminnelig anerkjent i medisinsk praksis og avhjelpe den konkrete lidelsen. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig. Videre må den aktuelle diagnosen være fastsatt av spesialist på det aktuelle området.

Visse medisinske diagnoser gir rett til grunnstønad uten individuell prøving. Dette gjelder blant annet cøliaki, hvor sats 1 gjelder for aldersgruppene 1 til 4 år og 31 år og over, mens sats 2 gjelder for alderen 5 til 30 år. Et annet eksempel er cystisk fibrose hvor satsen er 3 fra 1-14 år, og 4 fra 15 år og over.

Bokstav g – Slitasje på klær og sengetøy

Ekstraordinær slitasje på klær, sko og sengetøy kan foreligge ved behov for uvanlig ofte vasking eller der selve bruken fører til ekstra slitasje. I slike tilfeller kan ekstrautgifter til slitasje på klær, sko og/eller sengetøy, samt drift av vaskemaskin og tørketrommel gi rett til grunnstønad. I trygderettspraksis er det lagt til grunn at sengetøy kun omfatter putetrekk, dynetrekk og laken, jf. TRR-2003-4021. Ødeleggelse av andre gjenstander som bord, stoler, TV, fjernkontroll, mobiltelefon, iPad, leker, håndklær, kluter m.m. faller ikke innunder bestemmelsen. 

Slitasjen må skyldes varig sykdom. Behov for å kjøpe nye klær som følge av vektøkning er ikke omfattet, jf. TRR-2012-310.

Bokstav h – Hold av servicehund

Medlemmer med fysiske funksjonsnedsettelser kan ha rett til servicehund som bistår med praktiske gjøremål etter forskrift om stønad til servicehund av 20.12.2017 nr. 2305. I slike tilfelles ytes grunnstønad etter sats 3.

Andre ledd – Satsene

Det fremgår av andre ledd at grunnstønad ytes etter satser fastsatt av Stortinget, som vanligvis oppdateres hvert år med virkning fra 1. januar. Det fastsettes seks satser.

Tredje ledd – Beregning av sats

Ved beregning av om vedkommende har rett til grunnstønad, legger man sammen ekstrautgifter for alle de aktuelle formål nevnt under bokstav a til g. Hvis denne summen er høyere enn sats 1, vil vedkommende ha rett til grunnstønad. 

Der flere familiemedlemmer har ekstrautgifter i tråd med § 6-3 første ledd bokstav a til g kan familien anses som én søkerenhet, slik at ekstrautgiftene hos samtlige legges sammen. Selv om det enkelte familiemedlem ikke har høye nok ekstrautgifter til grunnstønad, kan de likevel samlet har rett til grunnstønad.

Fjerde ledd – 70-årsgrensen

Etter fjerde ledd ytes grunnstønad til dekning av utgifter til transport bare når vilkårene for rett til stønad er oppfylt før fylte 70 år. Grunnstønad kan ytes selv om kravet ble fremsatt etter fylte 70 år. Det sentrale er at vedkommende faktisk oppfylt vilkårene før fylte 70 år.

Relevante rettskilder

Rundskriv til folketrygdloven kapittel 6

Forskrift om stønad til servicehund av 20.12.2017 nr. 2305

Advokathjelp  

Har du behov for trygderettslig advokatbistand? Advokatfirmaet Teigstad har kompetanse innen trygderett og bistår deg gjerne. Første samtale med en av våre advokater er alltid helt gratis og uforpliktende. Ta kontakt med oss per telefon eller e-post.

 

Kilder

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.