Klage på beregning av hjelpestønad

En trist mor som nettopp har klaget på beregning av hjelpestønad tar vare på barnet

En klage på beregning av hjelpestønad skal som så mange andre klager etter folktetrygdloven behandles av NAV Klageinstans. Den kan derfra ankes videre til Trygderetten.

Her går vi nærmere inn på beregning av hjelpestønad, hvilke vurderinger som ligger bak og andre ting du må vite når du skriver klage.

Når kan du få hjelpestønad

Reglene om hjelpestønad og beregningen av den finner vi folketrygdlovens kapittel 6.

Hjelpestønaden er et middel for at pleietrengende, spesielt barn, kan bli boende hjemme istedet for å flytte på institusjon.

Pleien foretas privat, normalt av de nærmeste pårørende som også bor i samme husstand.

Det vi forstår med pleie omfatter, vask og stell, mating, forflytning og opptrening. Vanlige huslige sysler som vasking og rydding teller ikke med.

I tillegg til hjelpestønad kan du søke om grunnstønad til konkrete utgifter du har, eller omsorgslønn fra kommunen.

Les hvordan du klager på avslag om hjelpestønad her.

Beregning av hjelpestønad

For hjelpestønad er det fire faste satser. Tidligere inntekter har ingen betydning, i motsetning til en del andre ytelser fra folketrygden.

Vi snakker om vanlig hjelpestønad som tilsvarer sats 1, og om forhøyet hjelpestønad som tilsvarer sats 2,3 eller 4.

Forhøyet hjelpestønad gis kun der den pleietrengende er under 18 år. Hvilke sats som innvilges beror å hvor mye pleie vedkommende trenger, og hvor mye tid de tar.

I rundskriv til folketrygdloven uttrykkes det at for å få innvilget forhøyet hjelpestønad må tiden som brukes på omsorg være minst sju timer utover det et friskt barn ville hatt behov for.

Dette er de årlige satsene for hjelpestønad i 2022:

sats 1: 14 748

sats 2: 29 496

sats 3: 58 992

sats 4: 88 488

Klage på utregning av hjelpestønad

Satsene for utbetaling er faste. Det er dermed ingen fare for regnefeil her.

Det er tiden som brukes på pleie og omsorg som må beregnes.

Her er det et skjønn som ligger til grunn, ettersom det er vanskelig å sette noe konkret timeantall på et slikt kontinuerlig behov.

Du kan imidlertid prøve å sannsynliggjøre det ved å lage en timeliste over hvor hvor mye tid du faktisk bruker på pleie- og omsorgsoppgaver over flere uker.

Vær så spesifikk som mulig slik at fastlegen med god samvittighet kan attestere den som et vedlegg til klagen.

Advokat ved klage på hjelpestønad

Det skulle ikke vært slik, men det har stor betydning for resultatet av en klagesak hvordan den blir framlagt.

Om du får vanlig eller fohøyet hjelpestønad er en vurderingssak, og det må argumenteres. Helst bør man kunne vise til lovverk, rundskriv og tidligere praksis.

En trygderettsadvokat med flere tilsvarende saker har dermed større muligheter for å treffe spikeren på hodet, og få vektskålen til å  tippe over på din side.

Får du medhold, kan du kreve at NAV dekker saksomkostningene, deriblant advokatsalæret. Ligger du under inntektsgrensen, vil du uansett kunne søke om fri rettshjelp. Det gjør i så fall advokaten for deg.

Les også: Klage på beregning av sykepenger

Vanlige spørsmål

Hva er hjelpestønad?

Hjelpestønad er en økonomisk ytelse du kan søke om dersom du yter privat pleie for husstandsmedlemmer eller andre nærstående.

Hva er forhøyet hjelpestønad?

Forhøyet hjelpestønad kan gis dersom behovet er større enn det som gis for vanlig hjelpestønad. Forhøyet hjelpestønad gis kun for personer under 18 år.

Hvordan beregens hjelpestønad?

Hjelpestønad gis som faste satser ut fra hvor mye tid du bruker på pleie og omsorg.

Kan jeg bruke advokat til å klage på beregening av hjelpestønad?

Ja. Du kan bruke advokat til å fremme klager på alle typer vedtak etter folktetrygdloven. Slike saker utløser også rett til fri rettshjelp dersom du er under inntektsgrensene for ordningen.

Kilder

  • Rundskriv til folketrygdlovens kapittel 6 om grunnstønad og hjelpestønad
  • Holgersen, Gudrun: «Sykdom, symptomer og diagnoser. Folketrygdens sykdomsvilkår i lys av nyere rettspraksis» i Velferd og rettferd. Festskrift til Asbjørn Kjønstad, K Ketscher, K Lilleholt, E Smith og A Syse (red.), Gyldendal Juridisk, 2013
  • Refsdal, Endre S.: «Vedtaksorgana i trygderettsprosessen med særlig fokus på NAV», Tidsskrift for Erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 2010, s. 121-146

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ti advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og bistår med NAV-klager for klienter over hele landet. Vi tar også trygdesaker som faller inn under fri rettshjelp.