Folketrygdloven har flere bestemmelser som beror på ens stilling i arbeidslivet. De fleste er fast ansatte, men mange er også selvstendig næringsdrivende eller frilansere. § 1-9 gir en konkret definisjon av hvem som anses som selvstendig næringsdrivende.
Lovteksten
§ 1-9 – Frilanser
Med frilanser menes i denne loven enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende, se § 1-10.
Kort forklart
For å forstå § 1-9 er det viktig å se den i sammenheng med § 1-10, som definerer selvstendig næringsdrivende. Frilansere står i en mellomstilling mellom ansatte (vanlig arbeidstakere) og selvstendig næringsdrivende.
Den enkleste måten å skille mellom en selvstendig næringsdrivende og en frilanser er at en selvstendig næringsdrivende ikke får lønn, men fakturerer oppdragsgiver for oppdraget. En frilanser vil på sin side få utbetalt lønn på samme måte som en vanlig arbeidstaker.
Relevante rettskilder
Ot.prp.nr.29 (1995–1996) Om ny lov om folketrygd (folketrygdloven
Rt-2013-342 (Beredskapshjem)
Advokathjelp
Dersom du som frilanser har behov for hjelp i forbindelse med trygd, eller du er usikker på om du er frilanser, selvstendig næringsdrivende eller en vanlig arbeidstaker, kan du ta kontakt med våre kompetente advokater. Vi kan nås på telefon, e-post eller via kontaktskjemaet på nettsiden vår. Den første samtalen er gratis og uforpliktende.
Kilder
Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.
Les om folketrygdloven § 4-12 her