Formålet med folketrygdloven § 8-47 er å dekke behov for sykepenger for medlemmer som vanligvis er yrkesaktive, men som er ute av inntektsgivende arbeid i en kortere periode. Lovbestemt ferie og militærtjeneste likestilles med arbeid.
Lovteksten
Folketrygdloven § 8-47 angir følgende:
§ 8-47. Yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid
Denne paragrafen gjelder for yrkesaktive medlemmer som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned, og som
a. fremdeles er ute av inntektsgivende arbeid, eller
b. er i arbeid uten å fylle vilkåret i § 8-2 om fire ukers opptjeningstid.Likestilt med arbeid etter første ledd er tidsrom da medlemmet mottar en ytelse til livsopphold etter kapitlene 4, 8, 9 eller 14.
Likestilt med arbeid etter første ledd er også tidsrom
a. da medlemmet utfører militærtjeneste,
b. da en arbeidstaker på skip i utenriksfart avspaserer opparbeidet fritid,
c. da medlemmet har lovbestemt ferie,
d. da medlemmet har lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 dersom vedkommende har avtale om å gjenoppta arbeidet etter permisjonen.Dersom et medlem mottar eller har mottatt sluttvederlag eller etterlønn i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold, utvides fristen i første ledd til seks måneder. Ved utdanningspermisjon fra et arbeidsforhold i opptil ett år utvides fristen i første ledd til tolv måneder dersom utdanningen må avbrytes på grunn av sykdom.
Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet kan godtgjøre inntektstap og har et sykepengegrunnlag som minst svarer til grunnbeløpet.
Sykepengene ytes fra 15. dag etter sykmeldingstidspunktet. Sykepengene utgjør 65 prosent av sykepengegrunnlaget. For personer som fyller vilkårene i første ledd bokstav b, utgjør sykepengene likevel 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Grunnlaget fastsettes etter den pensjonsgivende årsinntekten på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, se § 8-35.
Medlemmet blir regnet som arbeidsufør tidligst fra det tidspunktet han eller hun søkte lege (sykmeldingstidspunktet). Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen dersom medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
Denne paragrafen gjelder ikke for medlemmer som har rett til sykepenger etter andre bestemmelser i dette kapitlet.
Kort fortalt
Formålet med folketrygdloven § 8-47 er å dekke behov for sykepenger for medlemmer som til vanlig er yrkesaktive, men som er ute av inntektsgivende arbeid i en kortere periode.
Første ledd – Personkrets
Folketrygdloven § 8-47 første ledd angir personkretsen som har rett til ytelser. Bestemmelsen omfatter kun medlemmer som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned. Personer som nylig har avsluttet sin utdannelse og blir syk for tiltredende i første arbeidsforhold, har ikke rett til sykepenger.
Videre kreves det at personen enten a) fremdeles er ute av inntektsgivende arbeid eller b) er i arbeid uten å oppfylle vilkåret i § 8-2 om fire ukers opptjeningstid. Arbeidstakere, frilansere og selvstendige næringsdrivende omfattes.
Andre og tredje ledd – Situasjoner likestilt med arbeid
Etter andre og tredje ledd beskrives situasjoner som likestilles med inntektsgivende arbeid. Medlemmet må motta ytelse til livsopphold etter kapittel 4, 8, 9 eller 14. Likestilt med arbeid regnes også tidsrom hvor medlemmet utfører militærtjeneste, en arbeidstaker på skip i utenriksfart avspaserer opparbeidet fritid, medlemmet har lovbestemt ferie, og medlemmet har lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-1 til § 12-5 dersom vedkommende har avtale om å gjenoppta arbeidet etter permisjonen. Henvisningen til arbeidsmiljøloven er en henvisning til reglene om rett til permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon.
Fjerde ledd – Sluttvederlag og utdanningspermisjon
I de situasjoner hvor arbeidstaker mottar sluttvederlag eller mottar lønn i oppsigelsestiden uten arbeidsplikt, vil sykepengerettighetene være i behold i opptil 6 måneder etter arbeidsforholdets opphør. Arbeidstakere som har utdanningspermisjon i opptil ett år, vil beholde retten til sykepenger i den aktuelle perioden.
Femte ledd – Inntektstap og minimumsinntekt
I tråd med femte ledd er retten til sykepenger avhengig av at inntektstapet kan godtgjøres og at personen har sykepengegrunnlag som tilsvarer grunnbeløpet. Vurderingen av om inntektstap kan godtgjøres tar utgangspunkt i tidligere tilknytning til arbeidslivet. Der det foreligger en solid yrkesbakgrunn, og personen ikke har bestemt seg for å tre ut av yrkeslivet for godt, kan pensjonspoengtall godtas som dokumentasjon på inntektstap. For mennesker med uregelmessig tilknytning til arbeidslivet, stilles krav om at vedkommende har foretatt aktive forsøk på å få arbeid.
Sjette ledd – Sykepengegrunnlag
Sykepengegrunnlaget skal som utgangspunkt fastsettes lik den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes basert på gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt de siste tre årene. Det er altså den tidligere utviste yrkesaktiviteten som er avgjørende, ikke fremtidige arbeidsforhold.
Syvende ledd – Tidspunkt for arbeidsuførhetens inntreden
Medlemmet anses som arbeidsufør tidligst fra det tidspunktet han eller hun oppsøkte lege, omtalt som sykmeldingstidspunktet. Unntak fra denne bestemmelsen kan gjøres hvis medlemmet har vært forhindret fra å oppsøke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
Åttende ledd – Rett til sykepenger etter andre bestemmelser
Av åttende ledd følger det at medlemmer som har rett til sykepenger etter andre bestemmelser, ikke har rett til sykepenger etter § 8-47, jf. Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) side 98.
Relevante rettskilder
Rundskriv til folketrygdloven kapittel 8
Advokathjelp
Har du blitt arbeidsufør og ønsker advokatbistand i forbindelse med din rett til sykepenger? Advokatfirmaet Teigstad tilbyr deg en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. I en del saker kan du også ha rett til gratis advokat i den videre prosessen. Ta kontakt per telefon eller e-post.
Kilder
Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.
