Folketrygdloven § 10-6 med lovkommentar

En jussbok og en dommerhammer som nettopp har blitt brukt i en rettsak som omhandlet Folketrygdloven § 10-6

Folketrygdloven § 10-6 angir at et medlem som har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt som følge av sykdom, skade eller lyte, har rett til stønad etter § 10-7. Tiltakene må være både nødvendig og hensiktsmessig for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet.

Lovteksten

Følgende fremgår av folketrygdloven § 10-6:

§ 10-6. Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet

Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter § 10-7.

Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet.

Departementet gir forskrift om stønad etter denne paragrafen, herunder særregler for bestemte grupper.

Kort fortalt

Bakgrunn og formål

Tidligere var omsorg for funksjonshemmede et ansvar som lå til familien. Fra 1960-tallet så man en mentalitetsendring i retning av å integrere funksjonshemmede i samfunnet. Med økt fokus på likeverd i politikken, fikk det offentlige ansvar for å tilrettelegge for alle mennesker, basert på deres forutsetninger. Individuell tilrettelegging skal fungere som en kompensasjon for en person sin funksjonshemming, i form av å kompensere for merutgifter. Formålet med folketrygdloven § 10-6 er med andre ord å finansiere stønad til hjelpemidler som er egnet til å avhjelpe konsekvensene av funksjonsnedsettelsen i hverdagen. 

Vilkår

Det stilles tre vilkår for rett til stønad etter § 10-6:

  • Funksjonsevnen må være nedsatt grunnet sykdom, skade eller lyte
  • Funksjonsevnen må være vesentlig og varig nedsatt
  • Stønaden må være både hensiktsmessig og nødvendig for å bedre funksjonsevnen

Sykdom, skade eller lyte

Ved vurderingen av om det foreligger en sykdom legges det til grunn et sykdomsbegrepet som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Ordet sykdom er i praksis et vidt begrep, som omfatter de andre tilstandene nevnt i bestemmelsen. Sykdommen kan være enten fysisk eller psykisk, medfødt eller pådratt.

En skade kan oppstå plutselig eller etter uheldig påvirkning over tid. Begrepet forstås som en ødeleggelse av kroppsdeler eller av fysiologiske eller psykiske funksjoner. Eksempelvis kan en skade oppstå ved en arbeidsulykke, trafikkulykke eller hjemmeulykke.

Vilkåret lyte sikter til medfødte kroppslige mangler og psykisk utviklingshemming.

Varig og vesentlig nedsatt evne til å utføre dagliglivets aktiviteter

Vurderingen av funksjonsevnen etter folketrygdloven § 10-6 er knyttet til hvordan vedkommende er i stand til å utføre dagligdagse gjøremål. For å ha rett til stønad etter bestemmelsen må funksjonsnedsettelsen innvirke på hvordan vedkommende er i stand til å utføre sine gjøremål i dagliglivet, herunder kommunikasjon med omgivelsene, forflytning, personlig hygiene og stell av hjem og barn. Utenfor begrepet dagliglivet faller trening, sport og hobby, jf. Ot.prp. nr. 10 (2003-2004). Stønad kan likevel tilstås i spesielle tilfeller, hvor en fritidsaktivitet har et så stort omfang at det må regnes som dagliglivets aktiviteter.

Kravet om at funksjonsevnen må være vesentlig nedsatt vurderes ut fra de konsekvenser funksjonshemmingen har for den enkelte og vedkommendes behov. Det må derfor alltid foretas en konkret vurdering.

Nødvendig og hensiktsmessig

Endelig må stønaden være både nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen. Vilkåret nødvendig innebærer at det må vurderes hvorvidt ytelsen er medisinsk nødvendig, herunder om vedkommendes behov for hjelp kan løses på rimeligere måte. Ordlyden hensiktsmessig knytter seg til at medlemmet må kunne nyttegjøre seg av ytelsen og at den vil avhjelpe problemet vedkommende har søkt hjelp til. I tillegg må medlemmet være i faktisk stand til å anvende hjelpemiddelet. 

Relevante rettskilder

Rundskriv til folketrygdloven kapittel 10

Ot.prp. nr. 10 (2003-2004)

Advokathjelp  

Advokatfirmaet Teigstad har kompetanse innen trygderett og bistår deg gjerne med din sak. Første samtale med en av våre advokater er både gratis og uforpliktende. Ta kontakt med vårt advokatkontor per telefon eller e-post. 

Har du fått avslag på søknad om hjelpemidler, og ønsker å klage? Les mer om det her

Kilder

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ti advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og bistår med NAV-klager for klienter over hele landet. Vi tar også trygdesaker som faller inn under fri rettshjelp.