Folketrygdloven § 12-5 med lovkommentar

En dommerhammer som nettopp har blitt brukt i en rettsak som omhandlet rett til uføretrygd

Folketrygdloven § 12-5 oppstiller hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak som vilkår for rett til uføretrygd. Utgangspunktet er at medlemmet har en aktivitetsplikt. 


Lovteksten

Folketrygdloven § 12-5 lyder som følger;

«Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret.

Når det skal avgjøres om et behandlingstiltak eller et arbeidsrettet tiltak er hensiktsmessig, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter.

Når det fremmes krav om uføretrygd, skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell».

Kort forklart

Bestemmelsen oppstiller, som nevnt, hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak som vilkår for rett til uføretrygd. På denne måten reflekterer bestemmelsen prinsippet om hjelp til selvhjelp, som er ett av hovedprinsippene i folketrygden, jf. formålsbestemmelsen § 1-1. Med dette menes at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak kan bidra til at medlemmet klarer å komme ut i inntektsgivende arbeid og dermed blir selvhjulpen.

Første ledd

Folketrygdloven § 12-5 første ledd slår fast utgangspunktet om at vedkommende må ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak, for å ha rett til uføretrygd.

Første ledd første punktum – Vilkåret om hensiktsmessig behandling

Ifølge første ledd første punktum må vedkommende ha gjennomgått «hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen».

Uttrykket «behandling» betyr i denne sammenheng medisinsk oppfølgning for sykdom, skade eller lyte. Behandlingen må videre ta sikte på å «bedre inntektsevnen», blant annet ved medikamentell behandling eller operasjon.

Videre gjelder det et hensiktsmessighetskriterium. Dette kravet må ses i sammenheng med vilkåret om varig sykdom, skade eller lyte og funksjonsnedsettelse (§12-6), i tillegg til vilkåret om varig nedsatt funksjonsevne (§12-7). Hensiktsmessighetskravet innebærer at sykdommen/skaden og den nedsatte funksjonsevnen den har medført, skal være behandlet på den måten og i det omfanget som anses hensiktsmessig, jf. NAVs rundskriv. Hva hensiktsmessighetskravet nærmere innebærer, avhenger av den aktuelle sykdommen og mulige behandlingsmåter. Det må i alle tilfeller foretas en individuell vurdering av hva som er hensiktsmessig.

Første ledd annet punktum – Vilkåret om arbeidsrettede tiltak

I henhold til første ledd annet punktum kan uføretrygd bare gis dersom vedkommende har «gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret». Unntak gjelder dersom «åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige».

I NAVs rundskriv presiseres det at med individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak menes alle former for arbeidsrettede tiltak som kan øke inntektsevnen og hjelpe personen til å skaffe seg arbeid, økte arbeidsinnsatsen eller beholde lønnet arbeid. Det kan blant annet være tale om arbeidsutprøving og utdanning, hvorav tiltakene kan være bedriftsinterne eller foregå gjennom NAV.

Unntak – åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige

Det gjelder, som nevnt, unntak dersom åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige. Ordlyden i «åpenbare grunner» tilsier at unntaket er svært snevert, og at det kreves sterke holdepunkter for å konstatere at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige. Det er med andre ord tale om et kvalifikasjonskrav, jf. Rt.2010.113. Et tilfelle som vil oppfylle vilkåret er blant annet hvor vedkommende har fått en så alvorlig hjerneskade at det å forsøke å komme tilbake i arbeid er helt nytteløst.

I den nevnte dommen ble det også slått fast at unntaket i § 12-5 første ledd første punktum gjelder både hvor attføring er og ikke er forsøkt. Det må i alle tilfeller foretas en konkret nødvendig.

Annet ledd

Bestemmelsens annet ledd angir momenter som skal vektlegges i vurderingen av om behandling og arbeidsrettede tiltak er hensiktsmessige. Etter ordlyden skal det legges vekt på «alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter». Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom vedkommende pendler eller flytter. Sykdommens art og omfang er ikke særskilt nevnt, men vil følgelig stå sentralt ved hensiktsmessighetsvurderingen.

Hva gjelder alder, vil kravet om å ha gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak være strengere desto yngre personen er. Imidlertid betyr ikke ung alder i seg selv at vedkommende har evner til å gjennomføre arbeidsrettede tiltak, f.eks., hvis sykdommens art og omfang er svært alvorlig. Videre vil vedkommendes utdanning og yrkesbakgrunn ha betydning, i den forstand at tidligere utdanning kan underbygge at vedkommende vil være i stand til å gjennomføre arbeidsrettede tiltak for eksempel ved å videreutdanne seg.

Hva gjelder annet ledd annet punktum, oppstilles det her et krav om geografisk mobilitet. NAV har med dette hjemmel til å kreve at personen må pendle eller flytte, dersom dette kan føre til at vedkommende kommer i arbeid. Det er imidlertid klart at pendling og flytting kan medføre økt belastning for personen, f.eks., på grunn av helsesituasjonen og familiære forhold. Det må dermed vurderes helt konkret om det er rimelig å forvente flytting. Ifølge forarbeidene skal det ikke stilles krav om flytting for den som er fylt 60 år.

Tredje ledd

Ifølge tredje ledd skal det dokumenteres at funksjonsevnen har vært vurdert av lege eller annet fagpersonell, når det fremmes krav om uføretrygd. Det gjelder med andre ord krav om en funksjonsevnevurdering.

De faglige vurderingene i en funksjonsevnevurdering vil være del av sakens dokumentasjon, og inngår i helhetsvurderingen når vilkårene for uføretrygd skal vurderes.

Relevante rettskilder

Rundskriv til ftrl kap 12 – Uføretrygd

Rt.2010.113

Advokathjelp

Lurer du på om du har krav på uføretrygd? Eller har du behov for bistand i en konkret sak? Våre erfarne advokat bistår deg. Ta kontakt per telefon eller e-post for en uforpliktende og gratis forhåndsvurdering av din sak. Du kan også benytte kontaktskjemaet nedenfor så hører du fra oss.

Vil du klage på avslag om uføretrygd? Les mer om det her

Kilder

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ti advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og bistår med NAV-klager for klienter over hele landet. Vi tar også trygdesaker som faller inn under fri rettshjelp.