Folketrygdloven § 2-7 med lovkommentar

En dommerhammer som nettopp har blitt brukt i en rettsak som omhandlet Folketrygdloven § 2-7

Etter folketrygdloven § 2-1 er alle som er bosatt i Norge pliktige medlemmer av folketrygden. Hvis man på en annen side kun oppholder seg i Norge, må man søke om å bli et frivillig medlem av folketrygden for å nyte av fordelen det innebærer.


Lovteksten

§ 2- 7 – Frivillig medlemskap for personer i Norge

En person som oppholder seg i Norge, men som ikke er pliktig medlem i trygden, kan etter søknad bli tatt opp som frivillig medlem dersom dette etter en samlet vurdering er rimelig.

Ved vurderingen av spørsmålet om en person kan tas opp som frivillig medlem, legges det vekt på

–          om søkeren tidligere har vært medlem i trygden,

–          om søkeren er medlem i en utenlandsk trygdeordning,

–          om ektefellen er medlem i trygden,

–          hvor lenge søkeren har oppholdt seg i Norge,

–          hvor lenge søkeren skal oppholde seg i Norge,

–          hvor sterk tilknytning søkeren ellers har til det norske samfunnet.

Medlemskapet kan

 

  1. gi full trygdedekning etter loven, eller
  2. omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, og ytelser ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14.

Forsørget ektefelle og barn til en person som er tatt opp som medlem etter første ledd, og som oppholder seg i Norge sammen med forsørgeren, skal etter søknad tas opp som medlem med samme trygdedekning som forsørgeren med mindre særlige grunner taler imot.

Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt da Arbeids- og velferdsetaten mottok søknaden. Vedkommende kan likevel tas opp som medlem fra et tidligere tidspunkt dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig.

Les om folketrygdloven § 2-12 her

Kort forklart

Første ledd

Første ledd henviser til folketrygdloven § 2-1 og § 2-2 som omhandler pliktig medlemskap av folketrygdloven. For de som kun oppholder seg i landet, uten å være bosatt og som ikke er pliktig medlem som følge av arbeid, må det søkes om et frivillig medlemskap. Medlemskap gis dersom dette anses «rimelig».

Andre ledd

Hvilke momenter som skal vektlegges ved vurderingen av om en person skal tas opp som frivillig medlem i folketrygden fremgår av annet ledd. Det står ikke eksplisitt hvilke av momentene som taler for eller i mot at en slik søknad skal innvilges. At personen er dekket av en annen trygdeordning vil tale mot, mens det at personen tidligere har vært medlem av folketrygden vil tale for et medlemskap.

Når det kommer til oppholdstid, vil et lengre opphold være et moment for å innvilge søknaden. Det følger av trygderettsavgjørelser at oppholdet i Norge må vare i minst 3 måneder for at en søknad skal kunne innvilges.

Selv om alle momentene taler for at søknaden skal innvilges, er det ikke en rett man har. Forvaltningen vurderer selv etter sitt frie skjønn.

Tredje ledd

Det følger av tredje ledd at et frivillig medlemskap enten kan omfatte full trygd, eller at det kan begrenses til enkelte rettigheter. Dette er opp til søker om det skal søkes for full eller begrenset trygd.

Fjerde ledd

Dersom en person har søkt og fått innvilget søknad om frivillig medlem i trygden, skal barn og ektefelle som forsørges av medlemmet få innvilget sin søknad om den samme trygdeordningen som medlemmet. Det finnes unntak der hvor «særlige grunner» taler imot. Det finnes i skrivende stund ikke noen uttalelser i forarbeidene eller avgjørelser i domstolene om hva slike «særlige grunner» kan være.

Femte ledd

Hovedregelen for når et frivillig medlemskap trer i kraft, følger av femte ledd. Medlemskap kan unntaksvis gis tilbakevirkende kraft, men dette benyttes sjelden i praksis.

Relevante rettskilder

Ot.prp. nr. 29 (1995-1996)

Advokathjelp

Våre advokater har lang erfaring fra trygdesaker, og vi er klare til å bistå deg med din sak. Ta kontakt med oss på e-post, telefon eller via kontaktskjemaet på nettsiden for en uforpliktende, gratis samtale.

Kilder

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.

Les om folketrygloven § 4-13 her