Folketrygdloven § 3-5 med lovkommentar

Bilde av en dommerhammer og scales of justice

Folketrygdloven § 3-5 regulerer trygdetiden ved beregning av ytelser etter kapitlene bestemmelsen lister opp. Trygdetiden utgjør den tiden du er medlem av folketrygden. Som hovedregel vil det være perioder hvor du har bodd eller arbeidet i Norge. Trygdetiden brukes ved beregning av blant annet pensjoner fra folketrygden.

Lovteksten

Folketrygdloven § 3-5 har følgende ordlyd:

§ 3-5. Trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 16, 17, 18 og 19

Som trygdetid etter kapitlene 16, 17, 18 og 19 regnes tidsrom etter 1. januar 1967 da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt.

I tillegg regnes som trygdetid kalenderår da medlemmet fyller 67 til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng.

Et kalenderår som medlemmet har opptjent pensjonspoeng i, regnes som et helt års trygdetid.

Som trygdetid regnes også
a. framtidig trygdetid for den avdøde ved beregning av pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se § 3-7
b. framtidig trygdetid for en tidligere familiepleier i tidsrommet fra pleieforholdet opphørte, til og med det året vedkommende fyller 66 år. Bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd andre punktum gjelder tilsvarende.

Når samlet trygdetid utgjør minst fem år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.

Trygdetid i alderspensjoner medregnes fra utløpet av det faste året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året er ferdig.

For en alderspensjonist som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd etter kapittel 12, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.

Trygdetid etter første ledd regnes som botid, se §§ 17-4, 18-3 og 19-3. Som botid regnes også tidsrom som medlem i trygden i år da vedkommende opptjente pensjonspoeng etter andre ledd.

Kort forklart

Begrepet trygdetid brukes om perioder med medlemskap i folketrygden, der man har rett til ytelser etter folketrygdlovens kapitler om pensjon. Det følger uttrykkelig av ordlyden at trygdetiden regnes fra fylte 16 år til utgangen av det året vekommende fyller 66 år. Det finnes unntak fra disse reglene for de med såkalt begrenset medlemskap i folketrygden, jf. folketrygdloven kapittel 2. Trygdetid har betydning for beregning av grunnpensjonens størrelse, uføretrygd, ytelser for gjenlevende ektefelle og ved vurderingen av om en person har rett til alderspensjon.

Første ledd

Som nevnt benyttes trygdetiden som en beregningsfaktor som brukes ved beregning av ytelser til livsopphold etter kapitlene 16-19 i folketrygdloven. Disse kapitlene knytter seg til beregning av uføretrygd, grunnpensjonens størrelse, ytelser for gjenlevende ektefelle og vurderingen av rett til alderspensjon. Utgangspunktet er at personer fra 16, til og med året vedkommende fyller 66, er medlem av folketrygden. Disse har dermed rett til ytelser etter de nevnte kapitlene.

Det finnes imidlertid unntak for visse grupper, eksempelvis for personer som ikke er bosatt i eller arbeider i Norge. De nærmere regler om hvem som omfattes av unntakene, fremgår av lovens kapittel 2.

Andre ledd

Det følger av bestemmelsens andre ledd at det også regnes som trygdetid da medlemmet fyller 67 til og med 75 år, og opptjener pensjonspoeng. Etter bestemmelsen må det her foretas et skille mellom personer født i 1942 eller 1943. For personer født i 1942 eller tidligere vil trygdetiden beregnes ut fra poengår i det 67.  til det 69. året. Det er først når vedkommende fyller 70 år at poengårene godskrives vedkommende. For de som er født i 1943 eller senere kan ordlyden i bestemmelsen legges til grunn.

Tredje ledd

Etter tredje ledd skal et kalenderår som medlemmet har tjent opp pensjonspoeng i, regnes som et helt års trygdetid. I praksis medfører bestemmelsen at dersom en i løpet av kalenderåret har hatt en høyere arbeidsinntekt enn grunnbeløpet, vil få godskrevet et kalenderår som ett års trygdetid. Dette gjelder til tross for at man ikke har vært medlem i folketrygden hele året.

Fjerde ledd

Fremtidig trygdetid for den avdøde ved beregning av pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle etter § 3-7 regnes også som trygdetid, jf. bestemmelsens bokstav a. Det følger av bokstav b at også fremtidig trygdetid for en tidligere familiepleier i tidsrommet fra pleieforholdet opphørte, til og med det året vedkommende fyller 66 år, regnes som trygdetid.

Femte ledd

Ved beregningen av trygdetiden, følger det av bestemmelsen her at der samlet trygdetid utgjør minst fem år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år. I praksis kan trygdetiden bestå av flere perioder med såkalt opptjent trygdetid (faktisk trygdetid) og fremtidig trygdetid. Alle trygdetidsperioder skal legges sammen før det foretas en avrunding. Selve utregningen skjer etter alminnelige regler om avrunding. Det vil si at eksempelvis et halvt år (6 måneder) eller mer rundes opp til nærmeste hele år.

Sjette ledd

Det følger av bestemmelsens sjette ledd at trygdetid i alderspensjoner regnes med fra utløpet av det året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året er ferdig.

Syvende ledd

For at en alderspensjonist som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.

Åttende ledd

Av bestemmelsens åttende ledd fremgår at trygdetid etter første ledd regnes som såkalt botid. Betegnelsen botid benyttes bare i henhold til bestemmelsene i folketrygdlovens §§ 12-3, 17-4, 18-3 og 19-3. Etter disse bestemmelsene kreves det minst 20 års botid for å kunne «overføre» en pensjon til utlandet. Videre knytter botiden seg til den faktiske tiden en person har vært medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitelen. Begrepet botid har dermed både annet innhold og funksjon enn begrepet trygdetid.

Har du fått innvilget uføretrygd, og ønsker å klage på beregningen? Les mer om det her

Relevante rettskilder

NOU 1990:20 Forenklet folketrgydlov

Prop. 156 L (2009-2010) Endringer i folketrygdlova mv.

Advokathjelp

Dersom du har spørsmål knyttet til hvordan en beregner trygdetiden etter bestemmelsen her, kan du ta kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende samtale. Vi kan også bistå med andre spørsmål knyttet til folketrygdloven. Du kan enkelt ta kontakt med oss via telefon eller e-post.

Kilder

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.

NAVs definisjon av «trygdetid»

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ti advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og bistår med NAV-klager for klienter over hele landet. Vi tar også trygdesaker som faller inn under fri rettshjelp.