Folketrygdloven § 6-4 med lovkommentar

En person som er blind og fyller vilkårene for rett til hjelpestønad

Hjelpestønad ytes til medlemmer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie etter folketrygdloven § 6-4. Det må foreligge et privat pleieforhold. 

Lovteksten

Folketrygdloven § 6-4 angir følgende:

§ 6-4. Hjelpestønad

Hjelpestønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie. Hjelpestønad gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Likestilt med et privat pleieforhold er tilsyn og pleie av et barn som er plassert i et fosterhjem etter barnevernloven § 4-14.

Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad.

Det er et vilkår for rett til hjelpestønad at hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad.

Hjelpestønad til et barn gis bare for omsorgs- og pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har.

En person som er blind eller har så dårlig syn at vedkommende ikke kan rettlede seg ved hjelp av synet, anses for å fylle vilkårene for rett til hjelpestønad.

Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgsstønaden.

Kort fortalt

Første ledd

Første punktum – Varig sykdom

For å ha rett til hjelpestønad må vedkommende først og fremst være medlem i folketrygden, jf. lovens kapittel 2. Ved opphør av medlemskap, opphører rett til hjelpestønad. 

Begrepene sykdom, skade og lyte er likestilte, noe som innebærer at det er uten betydning hvilken kategorisering som foreligger i den enkelte sak. Både fysiske og psykiske lidelser omfattes. Når det gjelder sykdom må det legges til grunn et vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent sykdomsbegrep. 

At sykdommen, skaden eller lyten må være varig innebærer at den må medføre ekstrautgifter og behov for hjelp i 2-3 år eller mer. Ved hjelpebehov som opptrer periodevis, anses det som varig dersom det stadig er tilbakevendende over lengre tid. Når det foreligger særlige grunner, for eksempel at medlemmets hjelpebehov i en periode er svært stort, kan det lempes på kravet til varighet. Ved tvil om hvor lenge hjelpebehovet vil vare, skal tvilen komme medlemmet til gode.

Med særskilt tilsyn og pleie siktes det tilsyn eller hjelp til personlige gjøremål som andre mennesker ikke har behov for. 

Ingen øvre eller nedre aldersgrense er fastsatt, noe som innebærer at både små barn og eldre kan ha rett til hjelpestønad. Det er omfanget av hjelpebehovet som er avgjørende i hvert tilfelle. For enkelte lidelser er det likevel gitt nærmere retningslinjer hva gjelder alder, jf. Rikstrygdeverkets retningslinjer om hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad for visse type lidelser.

Årsakssammenheng må foreligge mellom medlemmets lidelser og hjelpebehovet. Det vil være nødvendig å innhente sosiale og medisinske opplysninger, for å belyse vedkommendes hjelpebehov. 

Videre må det anses nødvendig med særskilt tilsyn og pleie utover det som dekkes av offentlige hjelpeordninger. Hva som er nødvendig må vurderes konkret i den enkelte sak.

Andre punktum – Privat pleieforhold

Av første ledd andre punktum fremgår det at et privat pleieforhold må foreligge for rett til hjelpestønad. Det innebærer at pleie utført av hjemmesykepleie eller andre hjemmebaserte tjenester ikke gir rett til hjelpestønad. Når noen, herunder foreldre, ektefelle, barn, naboer eller andre, utfører tilsyn eller pleie foreligger et privat pleieforhold.

Siste punktum – Barn i fosterhjem

Tilsyn og pleie av fosterbarn likestilles med privat pleieforhold. Med andre ord kan hjelpestønad utbetales til fosterforeldrene. 

Andre ledd – Satsene

Stortinget fastsetter hjelpestønadsatsene. Hjelpestønad til bistand i huset ytes etter sats 0, mens ordinær hjelpestønad til tilsyn og pleie utbetales i tråd med sats 1.

Tredje ledd – Hjelpebehov

I mange tilfeller får medlemmet tilsyn og pleie fra nærstående uten å betale vederlag. Det er derfor ikke et vilkår i praksis at det påløper utgifter. Påvisning av et tilsyns- og hjelpebehov som er av et slikt omfang at det normalt vil føre til en økonomisk belastning for vedkommende er tilstrekkelig.

Videre må hjelpebehovet være såpass omfattende at det tilsvarer et vederlag som minimum svarer til hjelpestønadssatsen. I praksis tilsvarer dette omtrent prisen for 2 – 2.5 timer hjelp per uke på årsbasis. 

Noe fradrag for rimelig familiehjelp vil imidlertid gjøres i praksis før grunnlaget fastsettes. Som familiemedlem menes ektefeller, partnere og samboere, foreldre for barn under 20 år, og søsken under 20 år. Personene må bo sammen med medlemmet og i vesentlig grad ha felles husholdning. Den vederlagsfrie familiehjelpen kan imidlertid kke forventes å gå utover muligheten til å utføre arbeid og skaffe seg inntekt eller ta seg utdanning. Familiemedlemmet har også rett til ferie og fritid. Ethvert arbeid som går utover dette skal anses å betinge vederlag.

Fjerde ledd – Barns omsorgsbehov

Når det gjelder hjelpestønad for pleie og tilsyn av barn må hjelpebehovet være større enn for friske barn. Barnets hjelpebehov må altså sammenliknes med hjelpebehovet til jevnaldrende barn.

Femte ledd – Blinde

Personer som er blinde eller har så dårlig syn at vedkommende ikke er i stand til å rettlede seg ved synet, har rett til hjelpestønad. Når vises på det beste øyet er mindre enn 3/60 (fingertelling 3m.) foreligger rett til hjelpestønad. For svaksynte (vises på beste øyet mindre enn 6/18 og til og med 6/60) og sterkt svaksynte (vises på beste øyet er mindre enn 6/60 og til og med 3/60), samt personer med alvorlig synsproblem som ikke omfattes av de vanlige kategoriene for klassifisering, må en konkret vurdering foretas. 

Sjette ledd – Omsorgslønn

I tilfeller hvor det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, anvendes hjelpestønad først.

Les om folketrygdloven § 6-5 her

Relevante rettskilder

Rundskriv til folketrygdloven kapittel 6

Rundskriv til follketrygdloven § 6-4 og § 6-5

Advokathjelp  

Advokatfirmaet Teigstad har kompetanse innen trygderett og bistår deg gjerne med din sak. Ta kontakt per telefon eller e-post. Første samtale med våre advokater er alltid helt gratis og uforpliktende. 

 

Kilder

Narvland, Runar: Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave, Oslo, 2019.