Klage på avslag om AAP

Mann som tenker, og har fått avslag på AAP

Det er fullt mulig å klage på et avslag om AAP, eller arbeidsavklaringspenger som er den korrekte betegnelsen i folketrygdloven. Klagen kan begrunnes i saksbehandlingsfeil eller uriktig bruk av skjønn fra NAV. Klagefrist og hvor du skal sende klagen står i vedtaket.

Her kan du lese mer om hvordan AAP fungerer og hvordan du går frem når du klager. Du kan også kontakte Advokatfirmaet Teigstad for å få hjelp i klagesaker mot NAV.

AAP – en grunnsten i det norske velferdssystemet

AAP fyller hullet mellom sykepenger og uføretrygd. Denne ytelsen kan være veien tilbake til arbeid, eller den kan være en nødvendig mellomstasjon på veien til varig uføretrygd.

Dersom du får avslag på AAP, havner du i et inntekstmessig vakum. Du har ikke rett til sykepenger for du ikke har tjente opp sykepengerettigheter eller har gått maksperioden, og du får ikke uføretrygd fordi du ikke oppfyller vilkårene om at du skal ha gjennomgått behandling eller utprøvd arbeidsevnen din.

Når du heller ikke er i stand til å jobbe, får du altså ingen penger. Du vil bli henvist til å leve på oppsparte midler dersom du har noen, eller å søke regelmessig om sosial stønad til livets opphold.

Av den grunn er det av stor betydning at AAP er tilgjengelig for deg når du trenger det. Et avslag på AAP kan påklages. Mange av kriteriene for AAP er skjønnsbaserte og kan angripes. Det skjer også mange saksbehandlingsfeil som kan være grunnlag for omgjøring av vedtak.

Vilkårene for AAP

En søknad om AAP kan avslås dersom NAV mener du ikke oppfyller inngangvilkårene som er nevnt i loven.

Disse er som følger:

Merk også at dersom du har sykepenger, overføres du ikke automatisk til AAP når disse går ut. Du må sende en søknad!

Grunner til å klage på avslag om AAP

Det er svært mange klager på AAP som ender opp med at vedtaket blir omgjort. Klagene kan gå på NAVs vurdering av saken og på saksbehandlingsfeil under søknadsprosessen.

NAVS skjønnsutøvelse

AAP er ikke en eksakt vitenskap. Det er mange vurderinger som baserer seg på såkalt skjønn, altså hvordan NAVs saksbehandler personlig vurderer saken.

En vanlig avslaggrunn er for eksempel at NAV anser arbeidsevnen din ikke er nedsatt med 50 %. Hvordan man kommer fram til denne prosenten dreier seg ikke alltid om matematikk, men om vurderinger. Likeledes kan det diskuteres dersom NAV mener du kan ta andre typer arbeid.

Det kan også være at NAV mener at det ikke er sykdom som reduserer arbeidsevnen din, men sosiale eller økonomiske problemer. Her kan det godt hende at at langvarige problemer og stress fører til psykisk sykdom, som altså vil kunne godkjennes.

I en godt opplyst klage kan du fremme dine synspunkter og fremheve forhold som gagner din sak. Ettersom det er andre personer som ser på klagen enn de som behandlet den, er det også godt mulig at de kommer til et helt annet resultat.

Saksbehandlingsfeil hos NAV

Det er et voldsomt press på behandlerne hos NAV. Det fører til at det gjøres feil. Den vanligste er at NAV fatter vedtak uten at saken er tilstrekkelig opplyst. Dersom det mangler en viktig legeerklæring som belyser din situasjon godt, kan det være avgjørende for avslaget.

Manglende eller dårlig veiledning kan også være en feil.

NAV-instanser som behandler søknader om AAP

NAV-systemet virker uoversiktlig og komplisert for uinnvidde. Det kan derfor være bra å ha en oversikt over de instansene som er inne og ser på din søknad eller klage på AAP.

  • På det lokale NAV-kontoret jobber din veileder og faste kontakt i NAV. De kartlegger arbeidsevnen din og setter opp tiltaksplan.
  • NAV Forvaltning behandler søknaden om AAP på grunnlag av informasjon de mottar fra NAV-kontoret. De tar også imot klagen din. De har da en mulighet til å omgjøre vedtaket. Dersom de ikke gjør det, sender de den videre til NAV Klageinstans.
  • NAV Klageinstans tar imot klager på alle saksområder i NAV. De omgjør vedtaket, eller stadfester det. Hvis de stadfester, kan du anke videre til Trygderetten. Anken sendes til NAV Klageinstans som først får enda en mulighet til å omgjøre vedtaket.
  • Trygderetten er en domstollignende instans som opptrer uavhengig av NAV. De tar imot anken fra NAV Klageinstans. Det er en skriftlig behandling av anken for dommere med både juridisk og medisinsk ekspertise. Avgjørelsen i Trygderetten kan ankes videre til Lagmannsretten.

Disse instansene er plassert fysisk forskjellige steder. Det er også begrenset med samhandling i de enkelte saker, da det meste baserer seg på informasjon som er oversendt fra underordnet instans.

Advokathjelp for klage på AAP

Vi har vist over at det er mange måter å angripe et avslag om AAP på. Mye avhenger av hvor godt klagen er satt opp og hvilke punkter som anføres for at vedtaket skal omgjøres.

Trygderett, og spesielt AAP, er komplisert. Det er også oppfatningen blant saksbehandlere som i mange saker like gjerne kan ende opp med innvilgelse som avslag. Ofte er det sprikende vurderinger mellom ansatte i NAV.

Med hjelp fra advokat kan du lettere identifisere saksbehandlingsfeil, argumentere mot begrunnelsen i avslaget og støtte opp under dette med henvisninger til NAVs egne rundskriv og tidligere avgjørelser i Trygderetten.

Du vil kunne innvilges fri rettshjelp til å klage via advokat dersom du er under inntektsgrensene.

Ønsker du å klage på avslag på sykepenger? Les mer om det her

Vanlige spørsmål

Hva er AAP?

AAP står for arbeidsavklaringspenger. Det er en ytelse du kan få fra NAV for å gjennomgå behandling eller arbeidsrettede tiltak med sikte på å komme tilbake i jobb.

Hvem kan få AAP?

Det er en rekke vilkår som stilles folketrygdloven. Det viktigste er at arbeidsevnen din må regnes som nedsatt med 50 % eller mer.

Hvor lenge kan man få AAP?

Hovedregelen er 3 år, men det kan forlenges i spesielle tilfeller.

Hvordan klager jeg på avslag på AAP?

Klagen sendes til NAV Forvaltning. Deretter kan den behandles av NAV Klageinstans, og også påankes til Trygderetten. Av og til lønner det seg å få en advokat til å sende klagen.

Kilder

  • Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse: Velferdsrett I, Gyldendal Akademisk 2017 (6.utg.),
  • Holgersen, Gudrun: «Sykdom, symptomer og diagnoser. Folketrygdens sykdomsvilkår i lys av nyere rettspraksis» i Velferd og rettferd. Festskrift til Asbjørn Kjønstad, K Ketscher, K Lilleholt, E Smith og A Syse (red.), Gyldendal Juridisk, 2013 s. 301-314
  • Rundskriv til folketrygdlovens kapittel 11 – Arbeidsavklaringspenger